Jump – you fuckers!

Jeg har ikke mange idoler, men Eva Joly er definitivt en av dem. I slagskyggen av den internasjonale finanskrisen, besøker hun i disse dager det konkursrammede Island, et av Europas største slaktoffer for retningslinjene til den moderne bandittøkonomiens far, den amerikanske økonomen Milton Friedman og hans Chicago School of Economics.

Hans store bidrag til verdens utvikling, og godt hjulpet av USAs tidligere president Ronald Reagan og Storbritannias statsminister Margareth Thatcher, var å legge til rette for en internasjonal ”la det skure og gå”-økonomi der myndighetene i alle land skulle la markedet styre, helt uten innblanding fra folkevalgte politikere. Eller for å formulere Friedmans tese i sin grelle realitet; ”la markedet kun bli styrt av de involverte aktørene, uten innblanding av lov og orden ut over avtalerett. At kriminelle opererer på markedet kan selvsagt skje, men det vil markedet selv ordne opp i”.

I dag ser vi hva Friedmans bandittøkonomi har bidratt til, og på Island er dens bidrag særlig påtakelig. Styringsrenten har steget til 18 %, inflasjonen er over 17 %, valutaen faller som en stein og arbeidsledigheten har passert 10 %. For på Island har myndighetene fullt ut praktisert Friedmans teser. Null politisk styring førte blant annet til at islandske forbrytere kunne ta gigant-lån i Islandske banker. Et eksempel er Islands største bank, Kaupthing, som lånte ut over 20 milliarder(!) kroner til sine eiere bare måneder før den kollapset. Forbryterne saltet deretter pengene ned i Sveits, Luxemburg og Cayman Islands og andre skatteparadiser som i mange tiår har fungert som medsammensvorne for all verdens økonomiske forbrytere. Selv trakk de seg tilbake til bl.a. Florida og USA (the home of the brave) etter alt slitet. Der soler de antakeligvis magene sine og bruker de små skurkehjernene sine til å tenke ut nye forbrytelser. Fan vil ha mer, som et gammelt ordtak sier.

Jolys oppskrift for Island er å etterforske forbrytelsene, straffe skurkene og få konfiskert mest mulig av midlene de har svindlet unna. Det er jeg selvsagt helt enig i, men det er ikke fritt for at jeg i tillegg svermer for løsningen som fortvilte amerikanere skrev på sine plakater utenfor Wall Street da finanskrisen brøt løs: ”Jump – you fuckers!” Forbildet for demonstrantene var Wall Street-kollapsen i 1929 der deprimerte børsmeklere og spekulanter hoppet ut av vinduene. Den gangen hadde de tross alt en viss ære, og tok seg personlig nær av det økonomiske jordskjelvet de hadde medvirket til. I dag finnes ingen ære og desto større grunn er det til å rope: ”Jump – you fuckers!”

Rundt om i verden arbeider nå økonomer og banditt-økonomiens tankesmier på høytrykk for å finne måter de kan bortforklare årsakene til den internasjonale finanskrisen. Tar jeg ikke feil, kommer de fram til at krisen skyltes at politikerne ikke styrte for lite, men tvert om for mye(!) Disse tankesmienes innflytelse over politikere og massemedier er så pass stor at det ikke skulle forundre meg at det om noen måneder dukker opp nettopp slike forklaringer. Desto større grunn er det nå til å rope, og denne gangen enda høyere: ”Jump – you fuckers, og ta med tankesmiene deres i fallet!”

Jo da, selvsagt er det en vemmelig løsning. Ubehagelig for alle oss andre at gater og fortau blir tilgriset, men slikt kan tross alt fjernes og spyles bort. Når alt kommer til alt er det et atskillig mindre onde enn om verdensøkonomien igjen skulle bli styrt av disse kriminelle økonomiske snylterne. At vi her i Europa kommer til å slite, er en ting, men de effektene som krisen vil ha for millioner av mennesker i utviklingslandene i form av økt fattigdom, sult, død og elendighet, er noe vi verken kan eller bør tilgi. Derfor igjen: ”Jump – you fuckers!”