(Bildet viser noen av ofrene fra My Lai i Vietnam, 16. mars 1968, da amerikanske soldater myrdet 504 ubevæpnede sivile vietnamesere med en overvekt av kvinner, barn og eldre. Bildet er hentet fra Wikipedia) Oversikten nedenfor strekker seg fra slutten av 2. verdenskring i 1945 og fram til slutten på "den kalde krigen" i 1991. Denne epoken i USAs historie preges av at USAs aggresjon i utlandet blir moderert av terrorballansen. Begge supermakter, USA og Sovjetunionen, har nok atomvåpen til å kunne utslette hverandre mange ganger. Begge vet også at et slik krig vil bety slutten for begge land og verden for øvrig. Derfor er begge forsiktige i sin utenrikspolitikk og unngår stort sett å tirre hverandre direkte.
Ikke desto mindre fortsetter USA sin imperialistiske kurs, men brutal våpenmakt blir i denne perioden til dels avløst av "stille krigføring" i den forstand at USA bruker sine hemmelige tjenester som f.eks. CIA til å gjøre mer av "jobben". Noen eksempler er angrepet på Cuba i 1961, massakrene i Indonesia i 1965 og statskuppene i Hellas i 1967 og i Chile i 1973.
Samtidig intensiverer USA i denne perioden sin propaganda. Filmer fra Hollywood, TV-serier, tegneserier, aviser og tidsskrift tas i bruk for å framstille USA som demokratiets vokter, redelighetens høyborg og verdens fremste forsvarer av frihet, menneskerettigheter og rettferdighet. Propagandaen er så massiv (samtlige media) og allestedsnærværende (jfr. USA-symboler på alt fra t-skjorter og i reklame for div. forbruksvarer) at innbyggere i USA og store deler av verden ikke oppfatter den enorme avstanden mellom ord og gjerning. Resultatet blir derfor ofte en nesegrus beundring av USA og av alt som er amerikansk. Kort sagt, folk er mer villig til å se gjennom fingrene med amerikanske overgrep enn de er med overgrep som gjøres av andre land.
Her fortsetter lista som ble påbegynt i forrige artikkel:
41) 1945 - 1949, Politisk og økonomisk intervensjon, Kina
Det bryter ut borgerkrig mellom Chiang Kai-sheks nasjonalisthær og Mao Zedongs kommunistiske motstandsbevegelse som kjempet mot den japanske okkupasjonsmakten under 2. verdenskrig. USA støtter Chiang Kai-sheks hær med våpen, økonomi og ”rådgivere”. En ting var å begrense kommunismens innflytelse, men samtidig var det også viktig å beskytte USAs tilgang til kinesiske naturressurser og markeder. Kina måtte på samme måte som Europa bygges opp etter verdenskrigen, og representere derfor et stort marked for amerikanske selskap. I perioden 1945 - 49 er Harry S. Truman (demokrat, 1945 - 1953) president i USA
42) 1945 - 1954, Politisk, militær og økonomisk intervensjon, Filippinene
USA støtter president Manuel Roxas med våpen, økonomi, etterretning og ”rådgivere” i kampen mot Huk-geriljaen som hadde røtter tilbake til frigjøringskampen først mot Spania på 1800-tallet, deretter mot USAs kolonialisering (1898 – 1913) og til sist mot Japans okkupasjon under 2. verdenskrig. I denne perioden er Harry S. Truman (demokrat, 1945 - 1953) og Dwight D. Eisenhower (republikaner, 1953 - 1961) presidenter i USA
43) 1947, Militær og politisk intervensjon, Uruguay
USA sender bombe- og jetfly til hovedstaden Montevideo for å vise USAs militære styrke i forbindelse med uroligheter i befolkningen der studenter og fagforeninger protesterer mot president Luis Batlle Berres økonomiske politikk. Harry S. Truman (demokrat, 1945 - 1953) er president i USA på dette tidspunktet.
44) 1947 - 1949, Undergraving, politisk og økonomisk intervensjon, Hellas
Etter frigjøringen fra den tyske okkupasjonsmakten i 1945 kastes Hellas ut i en borgerkrig mellom venstreorienterte motstandsstyrker fra 2. verdenskrig og greske regjeringsstyrker. I 1947 griper CIA inn og sørger for at det blir valgt av en sterkt høyreorientert regjering i landet.
I denne perioden er Harry S. Truman (demokrat, 1945 - 1953) president i USA. CIA ble etablert i 1947 og fra dette tidspunktet opererer de bak kulissene for å ivareta USAs interesser.
45) 1950, Politisk og militær intervensjon, Puerto Rico
Purto Rico ble okkupert av USA i 1889 som følge av at Spania tapte den spansk-amerikanske krig i 1889. Et opprør for uavhengighet fra USA i 1950 (Jayuya-opprøret ledet av Pedro Albizu Campos) knuses militært i løpet av tre uker av amerikanske marinesoldater, fly og krigsfartøy. Harry S. Truman (demokrat, 1945 - 1953) er president i USA
46) 1948 - 1950, Undergraving, politisk og økonomisk intervensjon, Costa Rica
Etter valgfusk fra president Calderón organiserer Jose Figures et opprør. Han innsetter den lovlig valgte Otilio Ulate som president etter et interimsstyre på 18 måneder der Figueres får innført noen progressive lover (bl.a. nasjonalisering av banker, etablert stemmerett for kvinner og fattige, rett til utdanning for alle, etc.). USA oppfatter dette som sosialistiske lover og derfor en trussel mot USAs interesser i Costa Rica.
I denne perioden trues Figueres flere ganger av USA og CIA. Figueres kommenterte det senere slik: ”USA vil gjerne ha diktaturstater i Latin-Amerika så lenge de er antikommunistiske og bare later som om de er demokratiske.” Underforstått: USA bryr seg ikke om hvem som styrer og hvor brutal regimet er, så lenge det ikke truer amerikanske interesser. I denne perioden er Harry S. Truman (demokrat, 1945 - 1953) president i USA.
47) 1950–1953, Politisk, militær og økonomisk intervensjon, Korea
USA griper inn i borgerkrigen mellom det pro-amerikanske Sør-Korea og det pro-kinesiske og pro-sovjetiske Nord-Korea. Dette utløser Koreakrigen der USA truer med å bruke atomvåpen. Minst 2 mill. koreanere blir drept eller såret. I denne perioden er Harry S. Truman (demokrat, 1945 - 1953) president i USA.
48) 1953, Undergraving, økonomisk og politisk intervensjon, Iran
I 1953 er Dwight D. Eisenhower (republikaner, 1953 - 1961) president i USA. I et militærkupp i regi av CIA styrtes den folkevalgte presidenten Mohammed Mosaddegh. Grunnen er at Mosaddegh ønsker å nasjonalisere Irans oljeressurser. Dermed står amerikanske og engelske oljeselskap i fare for å miste sin dominans på oljeutvinning i Iran.
USA v/CIA innsetter sjah Mohammad Reza Pahlavi som diktator. Sjahens diktatur og brutale sikkerhetspoliti, SAVAK, provoserte i 1979 fram den religiøse revolusjonen som ble ledet av ayatolla Ruhollah Khomeini. Over 25 års med sjahens undertrykkelse og med solid støtte fra USA, bidrar i 1979 også til gisseltakningen i den amerikanske ambassaden. I 1953 er Harry S. Truman (demokrat, 1945 - 1953) president i USA.
49) 1954, Undergraving, økonomisk og politisk intervensjon, Guatemala
CIA organiserer et militærkupp som styrter den folkevalgte presidenten Jacobo Arbenz Guzmán fordi han ønsker å nasjonalisere jord eid av det amerikanske selskapet United Fruit Company. 
Det CIA-organiserte militærkuppet ble starten på 40 års militærdiktatur med USA-støttede juntaer der over 200.000 mennesker blir drept av militæret og paramilitære dødskvadroner som f.eks. Mano Blanca. Det ble gjennomført over 400 ulike massakre av mayaindianere i løpet av juntatiden som avsluttes i 1996.
(Bildet viser visepresident Richard Nixon (t.v) sammen med oberst Carlos Castillo Armas, diktator i Guatemala. Bildet er tatt i juni 1954)
Kuppet mot president Guzman skjer under president Dwight D. Eisenhower (republikaner, 1953 - 1961) og USAs dominans over Guatemala videreføres under presidentene John F. Kennedy (demokrat, 1961 - 1963), Lyndon B. Johnson (demokrat, 1963 - 1969), Richard Nixon (republikaner, 1969 - 1974), Gerald Ford (1974 – 1977), Jimmy Carter (1977 – 1981), Ronald Reagan (1981 – 1989), George H. W. Bush (1989 – 1993) og avsluttes under Bill Clinton (1993 – 2001)
50) 1954, Politisk og økonomisk intervensjon, Vietnam
USA står bak våpenleveranser til kolonimakten Frankrike i deres forsøk på å slå ned opprøret ledet av den vietnamesiske frigjøringsbevegelsen ”Viet Minh”. Dette skjer under president Dwight D. Eisenhower (republikaner, 1953 - 1961)
51) 1955 - 1970, Undergraving, økonomisk og politisk intervensjon og senere militær intervensjon, Kambodsja
Mangeårig CIA-engasjement fra og med 1955 bidrar til et kupp i 1970 der Lon Nol tar makten, og styrter kong Sihanouk som USA oppfatter som sympatisør av Nord Vietnam. Kong Sihanouk har sterk støtte på landsbygda og Lon Nols kupp fører dermed til økt oppslutning om den maoistiske bevegelsen Røde Khmer.
Røde Khmer inntar Phnom Penh i 1975 og begynner sitt brutale styre med å omdanne landet til et jordbrukssamfunn. Røde Khmer er teoretisk primitiv og anti-intellektuell bondebevegelse som er sterkt inspirert av Mao Zedongs teorier der bondestanden står i spissen for revolusjon og forbedringer i samfunnet.
I perioden 1955 – 1970 er følgende presidenter i USA: Dwight D. Eisenhower (republikaner, 1953 - 1961), John F. Kennedy (demokrat, 1961 - 1963), Lyndon B. Johnson (demokrat, 1963 - 1969) og Richard Nixon (republikaner, 1969 - 1974)
52) 1958 - 1984, Undergraving, økonomisk, politisk og militær intervensjon, Libanon
USA intervenerer flere ganger militært i landets borgerkriger, både med og uten aksept fra FN. Hensikten er i første rekke å ivareta Israels og egne politiske, økonomiske og strategiske interesser.
I denne perioden er følgende presidenter i USA: Dwight D. Eisenhower (republikaner, 1953 - 1961), John F. Kennedy (demokrat, 1961 - 1963), Lyndon B. Johnson (demokrat, 1963 - 1969), Richard Nixon (republikaner, 1969 - 1974), Gerald Ford (republikaner, 1974 - 1977), Jimmy Carter (demokrat, 1977 - 1981) og Ronald Reagan (republikaner, 1981 - 1989)
53) 1958, Militær intervensjon, Panama
Tropper ilandsettes for å slå ned demonstrasjoner mot USAs okkupasjon av kanalsonen. Kanalsonen – som er Panamansk territorium – ble okkupert av USA i 1914 og blir først i 1999 tilbakelevert til Panama. Dwight D. Eisenhower (republikaner, 1953 - 1961) er USAs president i 1958
54) 1959, Politisk, økonomisk og militær intervensjon, Haiti
USA griper inn militært og på andre måter gjennom bl.a. CIA, og avverger et opprør mot diktator “Papa DoC” Duvalier som styrte Haiti i perioden 1957 – 1971.
I løpet av Duvaliers diktatur ble over 30.000 haitiere drept. Tortur var en dagligdags foreteelse. Mange hundre tusen mennesker flyktet i denne perioden fra Haiti og Duvaliers brutale politi ”Tonton Macoutes”. I 1959 er Dwight D. Eisenhower (republikaner, 1953 - 1961) USAs president.
55) 1960 - 1980, politisk og økonomisk intervensjon, Sør-Afrika
CIA hjelper det sørafrikanske apartheidregimet med div. informasjon for å arrestere ANC-medlemmer og blant dem også Nelson Mandela. USAs støtte til apartheid-regimet skyltes ikke ønsket om å støtte et rasistregime som verden ellers boikottet. Snarere ble Sør-Afrika ansett en viktig økonomisk samarbeidspartner og som en potensiell alliert som kunne beskytte amerikanske interesser i nabolandene Botzwana, Namibia, Zimbabwe og Mosambique.
Apartheidregimet faller til slutt i 1990. I 1960 er Dwight D. Eisenhower (republikaner, 1953 - 1961) USAs president. Deretter følger presidentene John F. Kennedy (demokrat, 1961 – 63), Lyndon B. Johnson (demokrat, 1963 -69), Richard Nixon (republikaner, 1969 – 74), Gerald Ford (republikaner 1974 – 77) og Jimmy Carter (demokrat, 1977 – 1981).
56) 1961, militær intervensjon og undergraving, Cuba
USA medvirker i en mislykket invasjon i Grisebukta som blir planlagt av CIA og utført av amerikanske og eksil-cubanske tilhengere av Batista-diktaturet som ble styret av den cubanske 26 juli-bevegelsen i 1959, ledet av Fidel Castro. Amerikanske fly med overmalte kjennetegn deltar også i invasjonen. Hensikten er å skjule at USA deltar direkte i innvasjonen.
I USA er John F. Kennedy (demokrat, 1961 - 1963) president. USA innfører en handelsblokade av Cuba som siden har fungert under samtlige amerikanske presidenter fram til i dag. Blokaden har en rekke ganger blitt nedstemt i FN og regnes også som et brudd på WTOs regelverk om fri verdenshandel.
57) 1961, politik og økonomisk intervensjon samt undergraving, Kongo / Zaire
CIA deltar i planleggingen av mordet på den folkevalgte statsministeren Patrice Lumumba. USA støtter deretter militærkuppet og innsettingen av diktator Mobutu Sese-Seko som styrer landet fra 1965 til 1997. Hans brutale styre antas å ha tatt livet av over tre millioner mennesker, og hele tiden med økonomisk, politisk og militær støtte fra USA. Zaire / Kongo er et Afrikas rikeste land på bl.a. malmer og mineraler, og USA-selskaper sammen med især belgiske forretningsinteresser, var sterkt involvert i utnyttelsen av disse ressursene.
I USA er John F. Kennedy (demokrat, 1961 - 1963) president, men støtten til diktator Mobutu fortsetter også under presidentene Lyndon B. Johnson (demokrat, 1963 -69), Richard Nixon (republikaner, 1969 – 74), Gerald Ford (republikaner 1974 – 77), Jimmy Carter (demokrat, 1977 – 1981), Ronald Reagan (republikaner, 1981 - 1989), George H. W. Bush (republikaner, 1989 - 1993) og Bill Clinton (demokrat, 1993 - 2001).
58) 1962 - 1975, politisk og økonomisk intervensjon, undergraving, Laos
Økonomisk og militær støtte i borgerkrig til Hmong-hæren mot den nasjonalistiske og kommunistiske geriljaen Pathet Lao. I USA er John F. Kennedy (demokrat, 1961 - 1963) president, men krigføringen fortsetter også under presidentene Lyndon B. Johnson (demokrat, 1963 -69), Richard Nixon (republikaner, 1969 – 74) og Gerald Ford (republikaner 1974 – 77).
59) 1962, politisk og militær intervensjon, Cuba
Etter invasjonen i Grisebukta året i forveien, får cubanske myndigheter utplassert sovjetiske atomraketter for å avskrekke nye invasjoner fra USA. USA på sin side sender flåtestyrker som blokker Cuba og dermed oppstår Cuba-krisen. I USA er John F. Kennedy (demokrat, 1961 - 1963) president.
60) 1963, politisk intervensjon og undergraving, Vietnam
Sør-Vietnams første president Ngô Dình Diem blir avsatt i et CIA-støttet statskupp Vietnam. I USA er John F. Kennedy (demokrat, 1961 - 1963) president.
61) 1963, politisk intervensjon og undergraving, Irak
For å oppnå større kontroll over og inntekter fra oljeutvinningen i landet, bistår USA til militærkupp og drapet på ”republikkens far”, Abd al-Karīm Qāsim, og sørger dermed indirekte for at Ba’ath-partiet kommer til makten. Qāsim styrtet i 1958 Iraks eneveldige kongedømme og omdannet Irak til en republikk med Egypt og Egypts president Gamal Nasser som forbilde. Qāsims politikk var ”farlig” for amerikanske økonomiske interesser, især i petroleumssektoren, siden Qāsim også ønsket å følge Nassers nasjonaliseringspolitikk.
Med Ba’ath-partiet med makten får amerikanske oljeselskap fortsette sin virkesomhet uforstyrret i Irak. I USA er John F. Kennedy (demokrat, 1961 - 1963) president.
62) 1964, militær intervensjon, Panama
Panamanere demonstrerer mot USAs okkupasjon av den økonomisk viktige kanalsonen. Et tjuetalls demonstranter blir drept og 500 andre såret av amerikanske tropper. I USA er Lyndon B. Johnson (demokrat, 1963 - 1969) president.
63) 1964, undergraving, politisk og økonomisk intervensjon, Brasil
CIA iscenesetter statskupp mot den demokratisk valgte presidenten João Goulart. Operasjonen fikk kodenavnet ”Brother Sam” og innebar undergravingsarbeid fra CIA. I tillegg hadde USA fire oljetakere, krigsskip og hangarskipet ”Forrestal” liggende utenfor kysten i tilfelle de militære kuppmakerne skulle få behov for støtte. I kuppet tar den brasilianske hærsjefen, Humberto de Alencar Castello Branco, makten.
Militærdiktaturet varte i alt 21 år, altså helt fram til 1985. I løpet av denne tiden skaffet amerikanske storbedrifter seg et solid fotfeste i Brasil. I USA er Lyndon B. Johnson (demokrat, 1963 - 1969) president.
64) 1964 – 1973, militær, politisk, økonomisk intervensjon og undergraving, Vietnam
USA intervenerer i full skala (flyvåpen, bakketropper, etterretning og marine) i borgerkrigen mellom Sør- og Nord-Vietnam. Over to millioner sivile blir drept bl.a. gjennom USAs terrorbombing av byer og landsbygder. Amerikanske tropper gjør seg skyldig i alt fra tortur til en lang rekke massakre på sivile i Vietnam og nabolandene Kambodsja og Laos. Bildet viser amerikanske marinesoldater som torturerer en fange ved hjelp av såkalt "waterboarding".
"Hva USA gjør i Vietnam er det mest fremragende eksempel på filantropi som vi har vært vitne til i våre dager, utført av et folk overfor et annet folk" (redaktør David Lawrence i U.S. News & World Report, 21. feb. 1966, s. 112)
I denne perioden er Lyndon B. Johnson (demokrat, 1963 - 1969) og Richard Nixon (republikaner, 1969 - 1974) presidenter i USA.
65) 1964 - 1983, politisk og økonomisk intervensjon, Uruguay
USA etablerer CIA-underbruket “Office of Public Safety” (OPS) i hovedstaden Montevideo. Oppgaven er å trene landets politi og militære i etterretning og tortur i kampen mot den venstreorienterte geriljaen Tupamaros. I 1964 er Lyndon B. Johnson (demokrat, 1963 - 1969) president i USA.
Den amerikanske støtten til det som senere ble kalt Uruguays "skitne krig" fortsatte helt fram til 1983 og dermed også under presidentene Richard Nixon (republikaner, 1969 - 1974), Gerald Ford (republikaner, 1974 - 1977), Jimmy Carter (demokrat, 1977 - 1981) og Ronald Reagan (republikaner, 1981 - 1989).
66) 1965 - 1973, undergraving samt politisk, økonomisk og militær intervensjon, Laos
USA gjennomfører en rekke bombetokter mot byer og landsbygder i Laos i forbindelse med Vietnam-krigen, og supplerer dette med invasjon fra Sør-Vietnam. Hensikten er å stoppe forsyningslinjer fra Nord- til Sør-Vietnam. Dette bidrar til å utløse borgerkrig i Laos. USA og Thailand finansierer og trener styrker som sloss mot Pathet Lao-styrkene. USA gjennomfører teppebombing med B52-fly.
Avisa “The Guardian” fastslo 03.12.2008 at Laos ble truffet av en B-52 bombelast hvert åttende minutt, 24 timer daglig mellom 1964 og 1973, dvs. mer enn det USA slapp av bomber under hele 2. verdenskrig. Millioner av sivile ble drept. I denne perioden er Lyndon B. Johnson (demokrat, 1963 - 1969) og Richard Nixon (republikaner, 1969 - 1974) presidenter i USA.
67) 1965, politisk og økonomisk intervensjon samt undergraving, Indonesia
CIA iscenesetter et militærkupp der president Sukarno styrtes. En vesentlig grunn er at han står for alliansefrihet (the Non-Aligned Movement), dvs. uavhengighet fra pakter som f.eks. Nato og Warszawapakten. CIA innsetter militærdiktator Mohamed Suharto som president i et usedvanlig blodig militærkupp.
Det regnes med at mellom 500 000 og en million mennesker ble massakrert av Suhartos tropper. CIA hadde på forhånd lagd lister over mennesker som burde myrdes siden de var kommunister eller venstreradikale. Suharto forbød etter kuppet alle venstrepartier, tømte nasjonalforsamlingen for personer som var lojale mot president Sukarno, forbød fagforeninger og innførte sensur i alle media. Lyndon B. Johnson (demokrat, 1963 - 1969) er president i USA.
68) 1965 - 1966, militær, politisk og økonomisk intervensjon, Den Dominikanske republikk
En demokratrisk valgt regjerning ledet av president Juan Bosch velges i 1963. Bosch innfører flere sosiale reformer som lov til å danne fagforeninger, fri helsetjeneste, etc. Han blir motarbeidet av godseiere, finansvesen og konservative prester som avsetter han i et statskupp samme år. For å forhindre at kuppmakerne mister makten, ilandsetter USA 23.000 soldater (Operation Powerpack) i 1965. De okkuperer landet fram til 1966 og til Joaquín Balaguer, tidligere diktator Rafael Trujillos medarbeider, blir ”valgt” til president. I denne perioden er Lyndon B. Johnson (demokrat, 1963 - 1969) president i USA.
69) 1966 - 1967, militær, politisk, økonomisk intervensjon, Guatemala.
For å sikre amerikanske selskapers interesser blir USAs "jungelkrigere", Green Berets, som var beryktet for sin brutalitet fra Vietnam-krigen, sendt inn. Det er usikkert hvor mange guatemalske fagforeningsfolk og oposisjonelle de drepte i disse årene mens Lyndon B. Johnson (demokrat, 1963 - 1969) er president i USA.
70) 1967, politisk intervensjon og undergraving, Hellas 
Ved hjelp av CIA foretar det greske militæret et statskupp og kaster den demokratisk valgte regjeringen til Panagiotis Kanellopoulos. Kuppmakerne innsetter en militærjunta som senere blir kjent som oberst regimet med Papadopoulos som leder.
På kort tid gjør juntaen seg beryktet for tortur og systematiske brudd på menneskerettighetene. USA ønsket i særdeleshet på denne tiden å framstå som "den frie verdens" leder og som en usvikelig forsvarer av demokrati, tale - og pressefrihet, og menneskerettigheter. Juntaårene i Helles førte til at USA fikk vansker med å opprettholde denne løgnen for folk i Europa og især for grekerne. Derfor er grekerne den dag i dag særdeles skeptiske til amerikansk propaganda av enhver art.
USA-president Bill Clinton ba i 1999 om unnskyldning for USAs innblanding i Hellas sine indre anliggender, og for USAs uforbeholdne støtte til juntaregiment i perioden 1967 - 74. I juntaperioden 1967 - 1974 er Lyndon B. Johnson (demokrat, 1963 - 1969), Richard Nixon (republikaner, 1969 - 1974) og Gerald Ford (republikaner, 1974 - 1977) presidenter i USA.
(Bildet viser oberstjuntaen i Hellas. Kilde: Wikipedia)
71) 1967, militær og politisk intervensjon, Bolivia
CIA-agenter med Félix Rodríguez i spissen, henretter den cubanske revolusjonshelten Ernesto Che Guevara etter at han tidligere er blitt tatt til fange av bolivianske soldater og amerikanske "spesialstyrker". I 1967 er Lyndon B. Johnson (demokrat, 1963 - 1969) president i USA.
72) 1969 – 1975, militær intervensjon, Kambodsja
USA teppebomber / terrorbomber landsbyer og jungelområder og sender inn soldater for å ødelegge transportruter som den vietnamesiske frigjøringsbevegelsen Viet Cong har mellom Nord- og Sør-Vietnam. Kambodia-spesialistene Milton Osborne, David P. Chandler og Ben Kiernan hevder at denne bombingen var en vesentlig årsak til at maoistbevegelsen Røde Khmer fikk økt oppslutning blant folk i Kambodia.
Det er anslått at vel 1,5 - 2 mill. mennesker ble drept direkte og indirekte som følge av krigføringen i perioden 1969 - 1975. I perioden 1975 - 1979 hadde Røde Khmer makten i Kambodsja og drepte mellom 1 mill - 2,5 mill. mennesker. De ble fjernet fra makten i 1979 av Viet Cong-styrker fra Vietnam. I denne perioden har USA disse presidentene: Lyndon B. Johnson (demokrat, 1963 - 1969), Richard Nixon (republikaner, 1969 - 1974) og Gerald Ford (republikaner, 1974 - 1977).
73) 1970, militær intervensjon, Oman
Amerikanske marinesoldater blir sendt inn i Oman for å lede en mulig invasjon av Iran. Invasjonen har til mål å motvirke en mulig revolusjon mot det USA-støttede diktaturet til Sjah Mohammad Reza Pahlavi. I 1970 er Richard Nixon (republikaner, 1969 - 1974) president i USA, og utenriksminister Henry Kisinger
74) 1973, undergraving, politisk og økonomisk intervensjon, Chile
I årene 1970 - 1973 og med påtrykk fra amerikanske industrigiganter som f.eks. ITT, planlegger og gjennomfører CIA et blodig statskupp mot den demokratisk valgte presidenten, Salvador Allende. En vesentlig års
ak er Allendes planer om å nasjonalisere de chilenske kobbergruvene som amerikanske selskap som ITT kontrollerer.
CIA innsetter general Augusto Pinochet som diktator og støtter oppbyggingen av DINA som senere blir beryktet over hele verden for sin tortur og grusomhet. Flere av DINAS torturister har sin "utdanning" fra amerikanske sentre som f.eks. School of Americas. Denne "skolen" er senere blitt omdøpt til Western Hemisphere Institute.
I henhold til Rettig-rapporten (1993) og Valech-rapporten (2004) ble over 3.200 mennesker drept, 80.000 fengslet uten rettegang og 30.000 torturert. Over 200.000 chilenere rømte fra landet under diktaturårene til Pinochet.
I USA var Richard Nixon (republikaner, 1969 - 1974) president i kuppåret 1973, og kuppet ble i stor grad gjennomført av CIA med aktiv støtte fra utenriksminister Henry Kissinger. I perioden fra 1973 og fram til Pinochets avgang i 1981 ble Chile-juntaen aktivt støttet av USA under presidentene Gerald Ford (republikaner, 1974 - 1977) og dels Jimmy Carter (demokrat, 1977 - 1981).
75) 1975 – 1999, undergraving, politisk og økonomisk intervensjon, Øst-Timor
USA støtter og bistår i 1975 Indonesias diktator Suhartos angrep på og okkupasjon av Øst-Timor som opphørte som portugisisk koloni i 1975. En plass mellom 150.000 - 200.000 av en befolkning på knapt 700.000 blir drept i løpet av okkupasjonen som varte fram til 1999.
I denne perioden er disse presidenter i USA: Gerald Ford (republikaner, 1974 - 1977), Jimmy Carter (demokrat, 1977 - 1981), Ronald Reagan (republikaner, 1981 - 1989), George H. W. Bush (republikaner, 1989 - 1993) og Bill Clinton (demokrat, 1993 - 2001)
76) 1975 – 2002, undergraving, politisk og økonomisk intervensjon, Angola
Angola blir selvstendig fra Portugal i 1975, men etter frigjøringen bryter det ut borgerkrig mellom de to frigjøringsbevegelsene MPLA og UNITA. UNITA får militær og økonomisk støtte fra diktator Mobutu i Zaire/Kongo, fra apartheidstaten Sør-Afrika og fra USA. Sør-Afrika bistår UNITA med bl.a. agenter og spesialtropper. MPLA får på sin side våpenleveranser og økonomisk støtte fra Sovjetunionen og militær samt humanitær støtte fra Cuba.
MPLA vinner det første lovlig gjennomførte valget i 1992, men det aksepteres ikke av UNITA som fortsetter sitt opprør, fortsatt med støtte fra USA. Kampene varer helt fram til 2002 da lederen av UNITA, Jonas Savimbi, dør. De gjenværende UNITA-lederne omdanner UNITA til et lovlig parti som, ved valget i 2008, fikk 16 av 220 seter i parlamentet. Det sier sitt om UNITAs store folkelig støtte, som var et av USAs argumenter for å støtte UNITA.
I løpet av denne perioden har USA følgende presidenter: Gerald Ford (republikaner, 1974 - 1977), Jimmy Carter (demokrat, 1977 - 1981), Ronald Reagan (republikaner, 1981 - 1989), George H. W. Bush (republikaner, 1989 - 1993), Bill Clinton (demokrat, 1993 - 2001) og George W. Bush (republikaner, 2002 - 2009)
77) 1979 – 1990, undergraving, politisk, økonomisk og militær intervensjon, Nicaragua
USA invaderte Nicaragua første gang i 1894. Deretter fulgte en rekke militære og politiske intervensjoner som alle tok sikte på å tjene interessene til amerikanske bedrifter som var opptatt av god og billig tilgang til landets naturressurser.
I 1979 styrtes diktaturet til Anastasio Somoza Debayle av den nasjonale frigjøringsbevegelsen FSLN (Frente Sandinista de Liberación Nacional). Med et visst unntak fra en periode under USA-president Jimmy Carter, hadde USA støttet Somoza-dynastiet helt siden 1936.
Etter FSLNs maktovertakelse og på direkte oppdrag fra daværende president i USA, Ronald Reagan, iverksetter CIA sin undergraving av Nicaragua. De rekrutterer og trener opp høyreekstremist-organisasjonen Contras, som bl.a. gjennom terror mot sivilbefolkningen, gradvis svekker FSNL's store folkelige oppslutning. I tillegg blir økonomien i landet svekket på grunn av USAs handelsblokade og de stadige ødeleggelsene som Contras står bak. Til tross for at USA ønsker at resten av verden skal oppfatte krigen mot Nicaragua som en borgerkrig, er det flere eksempler på at militære enheter fra USA deltar direkte i kampene. Et eksempel er amerikanske styrker (trolig Navy Seal) som i februar 1984 minelegger havnen i Corinto. Et annet eksempel er angrepet 10. okt. 1983 der CIA og US Navy Seal ødelegger et lager på 12 mill. liter drivstoff.
Da krigen var over i 1990 er Nicaragua konkurs, over 50.000 mennesker er blitt drept i trefninger med Contras og amerikanske spesialstyrker og over 150.000 mennesker har flyktet til utlandet. I USA fikk CIAs aktivitet et forsiktig etterspill gjennom den såkalte Iran-Contras-affæren. Det verste var ikke at man gjennom stråmenn (Contras) hadde angrepet, myrdet mennesker og ødelagt økonomien i et annet land. Det verste var at man hadde brukt penger fra våpensalg til Iran til å finansiere Contras. Det sier ikke så rent lite om amerikansk etikk og utenrikspolitikk.
USA hadde følgende presidenter under sin krig mot FSNL og Nicaragua: Jimmy Carter (demokrat, 1977 - 1981), Ronald Reagan (republikaner, 1981 - 1989) og George H. W. Bush (republikaner, 1989 - 1993).
78) 1983, politisk og militær intervensjon, Grenada
I 1979 styrtes regjeringen på øystaten Grenada av Maurice Bishop som har stor folkelig støtte. Bishop forbyr andre partier og innleder et samarbeid med Cuba inntil en ny revolusjon styrter han i 1983. Maurice Bishop blir henrettet av det nye regimet. Under påskudd om at Cuba er i ferd med å få for stor dominans på Grenda - til tross for at de nye makthaverne har skutt "Cuba-vennen" Bishop(!)- invaderer USA øystaten og sørger for å få på plass et USA-lydig regime. Vel 400 grenadiere og et mindre antall cubanere blir drept under invasjonen. I USA er Ronald Reagan (republikaner, 1981 - 1989) president.
79) 1987 - 1988, politisk, økonomisk og militær intervensjon, Iran
USA skyter ned et iransk passasjerfly over Den persiske gulf. USA støtter president Saddam Hussein i Irak med våpen og økonomi i krigen mot Iran. I USA er Ronald Reagan (republikaner, 1981 - 1989) president.
80) 1989, militær og politisk intervensjon, Filippinene
I desember 1989 deltar hangarskipet USS Enterprise i operasjonen "Classic Resolve". Den har som mål å forhindre at president Corazon Aquino blir styrtet i et statskupp ledet av oberst Gregorio Honasan som tidligere hadde bidratt til å styrte den korupte og USA-vennlige president Ferdinand E. Marcos. Jagerfly fra US Airforce angriper flyene til kuppmakerne. Kuppet mislykkes.
81) 1989 - 1990, undergraving, politisk, økonomisk og mlitær intervensjon, Panama
USA invaderer Panama, arresterer militærdiktator og tidligere CIA-medløper Manuel Noriega og oppløser den panamanske hæren. Noriega har helt siden 1958 vært en nær alliert med USA og bl.a. støttet amerikanske intervensjoner både mot Sandinistene (FSNL) i Nicaragua og FMLN i El Salvador.
Når USA nå avskriver han som alliert, synes det å ha sin bakgrunn i at USA ikke er fornøyd med hjelpen fra Noriega i forbindelse med CIA's undergraving av FSNL og FMLN. Dette er imidlertid hemmelig informasjon som ikke kan brukes offentlig. Derfor trenges et påskudd og det blir at Noriegas tropper skal ha banket opp(!) noen amerikanere. Dette hevdes i sin tur å være grunnen USAs operasjon ”Just Cause” mot Panama. Andre påskudd er at Noriega driver med pengevasking og narkotikasmugling, noe som ikke er ukjent for USA siden Noriega har gjort dette i alle år mens han samarbeidet med CIA. I kampene blir et sted mellom 1000 og 2000 panamanere drept. Flesteparten sivile. I USA er George H. W. Bush (1989 - 1993) president.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar