lørdag 2. mai 2009

USAs overgrep, 1846 -1939

I serien "USAs overgrep opp gjennom tidene" er dette artikkel nr. 2 i en serie på fire.





















(Illustrasjonen "Ten Thousand Miles From Tip to Tip" er hentet fra "Philadelphia Press" som i 1898 stolt kommenterer annekteringen av andre lands territorier og dermed utvidelsen av USAs territorium)

Oversikten nedenfor strekker seg fra 1846 og fram til andre verdenskrig (1939 - 1945).
Denne epoken i USAs historie preges av at landet vokser fram som industriell stormakt. Særlig fordi USAs industri i økende grad etter 1910 blir mer effektiv enn koloni- og industristormakten Storbritannia. Samtidlig hadde USA lært av Storbritannia, som USA selv maktet å løsrive seg fra i 1778, og i perioden 1846 - 1939 adopterer USA selv en kolonial og imperialistisk praksis som stort sett er i full aktivitet den dag i dag, over 160 år etter.

Denne praksisen går bl.a. ut på at egen industriell effektivitet er vel og bra, men skal man slå sine konkurrenter, er det også viktig å skaffe seg tilgang til billige råvarer og arbeidskraft samt flere og større markeder enn sitt eget hjemmemarked. USAs utenrikspolitikk i denne fasen tar derfor først og fremst sikte på å skaffe amerikanske industrikonsern som f.eks. United Fruit Company, DuPont, Ford, Proctor & Gamble, General Electric, Standard Oil og ITT, kontroll over viktige industrielle råvarer som kakao, kaffe, gummi, malmer, industrimineraler, tropiske frukter, krydder, naturlige kjemikalier, etc. Virkemidlene var politisk undergraving, militære angrep, okkupasjoner, diplomatiske trusler og annekteringer av andre lands territorier. Med unntak av annektering, er USAs virkemidler stort sett de samme i dag.

1) 1846 - 1848, militær intervensjon og annektering, Mexico
I 1821 blir Mexico uavhengig av Spania. I årene etterpå er det stor innvandring av amerikanske borgere til den meksikanske provinsen Texas. I 1836 erklærer innvandrerne Texas som egen republikk, uavhengig av Mexico. Dette fører til at USA legger fram en krigsærklæring i form av store territoriale krav overfor Mexico.

USA vant krigen og tvang Mexico til å avstå Texas, California, Nevada, Utah, samt deler av Colorado, Arizona, New Mexico og Wyoming. Mexico mistet med dette ca. 55 % av sitt territorium. På denne tida er James Polk Knox (Demokrat, 1845 - 1849) president i USA.

2) 1854, militær intervensjon, Japan
USAs flåtestyrke angriper Japan og tvinger landet til å inngå en traktat med USA (Kanagawa-traktaten) som åpner Japan for amerikanske økonomiske interesser. Dette skjer mens Franklin Pierce (Demokrat, 1853 - 1857) er president i USA.

3) 1883 - 1898, militær okkupasjon og annektering, Hawaii
USA ilandsetter soldater og annekterer det uavhengige kongedømmet Hawaii som i 1898 gjøres til en del av USA. Dette skjer under presidentene Chester A. Arthur (Republikaner, 1881 - 1885), Grover Cleveland (Demokrat, 1885 - 1889 og 1893 - 1897), Benjamin Harrison (Republikaner, 1889 - 1893) og William McKinley (Republikaner, 1897 - 1901).

4) 1889, militær intervensjon og okkupasjon, Cuba
Under påskudd om at spanske aktivister har sprengt kanonbåten ”USS Maine” på havnen i Havanna, erklærer USA krig mot Spania. Det blir innledning til den ”spansk – amerikanske krig” fra 25. april til 10. des. 1889.

Til tross for at cubanske frigjøringsgrupper hadde kjempet mot det spanske kolonistyret i flere tiår og deltatt aktivt i kampene også i 1889, får de ingen innflytelse over sitt eget land ved fredsinngåelsen (Paris-avtalen) mellom USA og Spania. USA okkuperer Cuba og landet blir under amerikansk styre fram til 1902. Dette skjer under president Grover Cleveland (Demokrat, 1885 – 1889) og Benjamin Harrison (Republikaner, 1889 – 1893).

5) 1890, militær internvensjon, Argentina
Tropper sendes til Buenos Aires for å beskytte amerikanske økonomiske interesser i forbindelse med en folkelig oppstand mot landets mektige godseiere. Dette skjer under president Benjamin Harrison (Republikaner, 1889 – 1893).

6) 1891, militær intervensjon, Chile
USA sender tropper til Chile som settes inn i borgerkrigen mellom president Balmaceda og tilhengerne av nasjonalforsamlingen. Igjen gjelder det å støtte og beskytte amerikanske interesser i bl.a. gruveindustrien. På denne tida er Benjamin Harrison (Republikaner, 1889 – 1893) president i USA.

7) 1891, militær intervensjon og annektering, Haiti
Tropper sendes for å slå ned en oppstand blant svarte arbeidere. USA annekterer øya Navassa som amerikansk territorium. Dette skjer under president Benjamin Harrison (Republikaner, 1889 – 1893).

8) 1894, militær intervensjon, Nicaragua
USA ilandsetter soldater i Bluefields for å beskytte amerikanske økonomiske interesser i bananer og tropiske treslag. Okkupasjonen varer en måned, og tar sikte på å få nicaraguanerne til å ”holde fingrene unna” USAs interesser i Nicaragua. Dette skjer mens Grover Cleveland (Demokrat, 1893 - 1897) er president i USA.

9) 1894 - 1895, militær intervensjon, Kina og Korea
USA ilandsetter marinesoldater i Kina og i Soul i Korea under den første japansk-kinesiske krig (1894 - 95) for å beskytte amerikanske økonomiske interesser. Dette skjer mens Grover Cleveland (Demokrat, 1893 - 1897) er president i USA.

10) 1895, militær intervensjon, okkupasjon og deling av landet, Colombia
USA ilandsetter marinesoldater i Colombia i 1895. I 1903 løsriver soldatene med støtte fra lokale godeiere en Colombisk provins (Panama) og gjør den til en ”selvstendig stat”. Panamakanalen påbegynnes i 1901. I 1914 og under president Woodrow Wilson, blir provinsen annektert av USA fram til 1999. Hensikten er å kontrollere sjøveien til Stillehavet samt markeder og ressurser i Asia og Oseania. Dette skjer mens Grover Cleveland (Demokrat, 1893 - 1897) er president i USA.

11) 1896, militær intervensjon, Nicaragua
USA ilandsetter marinesoldater i havnebyen Corinto for å beskytte amerikanske økonomiske interesser under politiske uroligheter. Dette skjer mens Grover Cleveland (Demokrat, 1893 - 1897) er president i USA.


12) 1898, militær intervensjon, Nicaragua
Marinesoldater ilandsettes i havnebyen San Juan del Sur for å beskytte amerikanske økonomiske interesser under politiske uroligheter. Dette skjer under William McKinley (Republikaner, 1897 - 1901) presidentperiode i USA.

13) 1898 - 1901 - 1913, militær intervensjon og okkupasjon, Filippinene
I 1897 tvang den filippinske frigjøringsbevegelsen Spania til å oppgi Filippinene som koloni. Det hele tar en ny vending da spanjolene taper den spansk-amerikanske krig (1889), og tvinges til å selge Filippinene, Guam og Puerto Rico til USA for 20 millioner dollar. USA angriper den gryende selvstendige nasjonen, og utløser dermed den filippinsk-amerikanske krig (1899 – 1913).

Krigen avsluttes i 1901, men det føres geriljakrig mot okkupantene fram til 1913. Amerikanske tropper gjør seg gjentatte ganger skyldig i alt fra regulært folkemord til krigsforbrytelser og tortur. Brutaliteten i de amerikanske marinesoldatenes herjinger lar seg til slutt ikke hemmeligholde lenger, og kommer mer til syne i amerikanske aviser.

Avsløringene av de amerikanske troppenes atferd sjokkerer bl.a. forfatteren Mark Twain som kritiserer overgrepene på det sterkeste. I 1913 anslås de sivile tapene å ligge på en plass mellom 500.000 til 1.000.000 filippinere.

Dette skjer under presidentperiodene til William McKinley (Republikaner, 1897 - 1901), Theodore Roosevelt (Republikaner, 1901 - 1909) og William Taft (Republikaner, 1909 - 1913).

Filippinene får sin selvstendighet først i 1946. På dette tidspunktet har amerikanske økonomiske interesser forankret seg og har fortsatt stor økonomisk kontroll over landet.

(Illustrasjonen er hentet fra New York Journal, 5. mai, 1902. Teksten lyder "Drep alle over ti år" og henspiller seg på ordren som US-general Jacob H. Smith ga sine tropper på Filippinene. Kunstneren har treffende nok erstattet USAs nasjonalsymbol, ørnen, med en svart gribb)

14) 1899, militær intervensjon, Samoa
Marinesoldater ilandsettes for å sikre at en USA-vennlig regent kommer på tronen. Krigsskipet "USS Philadelphia" og krigsskip fra Storbritannia angriper de innfødte med artilleri. Dette skjer under William McKinleys (Republikaner, 1897 - 1901) presidentperiode i USA.

15) 1899, militær intervensjon, Nicaragua
Marinesoldater ilandsettes ved Bluefields under William McKinleys (Republikaner, 1897 - 1901) presidentperiode i USA.

16) 1898 - 1901, militær intervensjon, Kina
USA ilandsetter soldater for å slå ned det kinesiske opprøret (
Bokseropprøret) mot utenlandsk imperialisme. I alt 45.000 tungt bevæpnede soldater fra ”Åttenasjonsalliansen” (USA, Storbritannia, Frankrike, Italia, Tyskland, Russland og Østerrike-Ungarn) deltar i krigen mot kineserne. Dette skjer under presidentperioden til William McKinley (Republikaner, 1897 - 1901).

Den 7. sept. 1901 tvinges Kina til å underskrive ”Bokserprotokollen”. Der tvinges de til bl.a. å betale 333 mill. dollar som straff og krigsskadeerstatning(!) Dessuten må de godta at utenlandske misjonærer og forretningsfolk fritt skal kunne ferdes rundt om i landet. Et godt eksempel på imperialismens praksis med å kombinere militærmakt, forretningsvirksomhet og religion (sverd, børs og katedral) i arbeidet for å underlegge seg andre nasjoner og kulturer.

17) 1903, 1907, 1911, 1912, 1924, 1925, militære intervensjoner, Honduras
USAs marine og marinesoldater intervenerer i perioden 1903 – 1925 hele syv ganger for å forhindre revolusjon og beskytte amerikanske interesser, især innen frukthandel (United Fruit Company) og gruveindustri. I løpet av denne perioden fungerer følgende amerikanske presidenter: Theodore Roosevelt (Republikaner, 1901 - 09), William H. Taft (Republikaner, 1909 - 1913), Woodrow Wilson (Demokrat, 1913 - 1921) og Calvin Coolidge (Republikaner, 1923 - 1929)

18) 1903 -1904, militær intervensjon, Den Dominikanske republikk
Marinesoldater fra USA slår ned et opprør mens Theodore Roosevelt (Republikaner, 1901 - 09) er president i USA.

19) 1904 -1905, militær intervensjon, Korea
Marinesoldater ilandsettes under den russisk-japanske krig for å beskytte amerikanske økonomiske interesser. I USA er Theodore Roosevelt (Republikaner, 1901 - 09) president.

20) 1907, militær intervensjon, Honduras
Marinesoldater ilandsettes i forbindelse med krig mellom Nicaragua og Honduras. Igjen er hensikten å beskytte amerikanske økonomiske interesser. I USA er Theodore Roosevelt (Republikaner, 1901 - 09) president.

21) 1908, militær intervensjon, Panama
Marinesoldater ilandsettes for å sikre at USA-vennlige politikere vinner et ”demokratisk” valg. I USA er Theodore Roosevelt (Republikaner, 1901 - 09) president.

22) 1906 - 1909, militær intervensjon og okkupasjon, Cuba
Under et demokratisk valg der cubaneren Tomas Estrada Palma vinner valget, intervenerer USA med marinesoldater, okkuperer landet og innsetter en amerikansk guvernør for å styre Cuba. Årsaken er at Palma ønsker bedre handelsvilkår med USA enn det USA er villig til å gi nabolandet. Dette skjer mens Theodore Roosevelt (Republikaner, 1901 - 09) er president i USA.

23) 1910, militær intervensjon, Nicaragua
Amerikanske marinesoldater ilandsettes i Bluefields and Corinto. Igjen er hensikten å støtte og beskytte amerikanske økonomiske selskaper. I USA er William H. Taft (Republikaner, 1909 - 1913) president.

24) 1912, militær intervensjon, Cuba
USA ilandsetter soldater for å beskytte USAs økonomiske interesser i Havanna i forbindelse med korrupsjonsskandaler under president Miguel Gómez. I USA er William H. Taft (Republikaner, 1909 - 1913) president.

25) 1912 - 1933, militær intervensjon og okkupasjon, Nicaragua
USAs marinesoldater og flystyrker okkuperer Nicaragua i 20 år. Hensikten er å støtte den USA-vennlige regjerningen i kampen mot geriljaen til Augusto C. Sandino, og slik trygge amerikanske økonomiske interesser. Sandino ble i 1934 myrdet av general Anastasio Somoza som to år senere begikk statskupp.

Somoza etablerte et familiedynasti som ble USAs trofaste støttespiller i 43 år, og som ble viden kjent for sine systematiske brudd på menneskerettighetene. På linje med de fleste andre amerikanske presidenter så også president Harry Truman (1945 - 1953) bort fra slikt. Utsagnet "He's a bastard, but he's our bastard" taler sitt tydelige språk om hvor dypt respekten for folkerett og menneskerettigheter tradisjonelt har stukket hos amerikanske presidenter.

Okkupasjonen begynner under president William H. Taft (Republikaner, 1909 - 1913) og "avsluttes" under president Franklin D. Roosevelt (Demokrat, 1933 - 1945).

26) 1914 - 1918, militær intervensjon, Mexico
Valgsvindel fra president Diaz utløser den mexicanske revolusjonen (1910 – 1921). Francisco Madero, oppfordrer til folkelig opprør. Med seg har han Emiliano Zapata og Pancho Villa. I 1911 går Diaz av og Madeo blir president inntil han avsettes av general Huerta i 1913.

I 1914 og under president Woodrow Wilson (Demokrat, 1913 - 1921) griper USA inn med en stor flåte- og troppestyrke som blokkerer havnen i Veracruiz slik at Huerta ikke kan motta våpen og penger fra den tyske keiser Wilhelm II. Huerta flykter og USA påser at Venustiano Carranza velges til president. Villa og Zapata bryter med Carranza fordi han ikke vil skape en mer rettferdig politikk for jordløse og fattige.

27) 1914 - 1924, militær intervensjon og okkupasjon, Den Dominikanske republikk
Marinesoldater slår ned et opprør i byen Santo Domingo og okkuperer Haiti for å sikre amerikanske økonomiske interesser, især innen sukker. USA innsetter en militærregjering med Harry Shepard Knapp som leder. Befolkningen starter en geriljakrig mot okkupantene med utgangspunkt i de østlige provinsene i landet. Okkupasjonen starter under president Woodrow Wilson (Demokrat, 1913 - 1921) og avsluttes under president Calvin Coolidge (Republikaner, 1923 - 1929).

28) 1914 - 1934, militær intervensjon og okkupasjon, Haiti
Amerikanske banker klager over at Haiti ikke er i stand til å betjene lån. Flåtestyrker og marinesoldater angriper og okkuperer Haiti i 1914. Okkupasjonen er brutal og varer til 1934. I løpet av disse årene årelates Haiti tilstrekkelig til at amerikanske økonomiske interesser er fornøyd. Okkupasjonen starter under president Woodrow Wilson (Demokrat, 1913 - 1921) og avsluttes under president Franklin D. Roosevelt (Demokrat, 1933 - 1945).

29) 1916 - 1920, militær intervensjon, Cuba
USA intervener i demokratisk valg på Cuba mens Woodrow Wilson (Demokrat, 1913 - 1921) er president i USA. I 1916 lå alt an til at Alfredo Zayas y Alfonso ville bli valgt til Cubas president, men USA griper inn og sørger for at USAs stråmann, general Mario Garcia Menocal, blir sittende fram til 1920.

30) 1917 - 1933, militær intervensjon, okkupasjon og forsøk på annektering, Cuba
Tropper ilandsettes og okkuperer landet i 16 år. USA erklærer Cuba som et økonomisk protektorat underlagt USA. Okkupasjonen starter under USA-president Woodrow Wilson (Demokrat, 1913 - 1921) og avsluttes under president Franklin D. Roosevelt (Demokrat, 1933 - 1945)

31) 1917 - 1922, militær intervensjon, Sovjetunionen
Etter oktoberrevolusjonen i 1917 gjennomfører USA fem landinger av tropper som har som mål og støtte ”de hvite” og sørge for at revolusjonen går til grunne. Intervensjonene skjer under presidentene Woodrow Wilson (Demokrat, 1913 - 1921) og Warren G. Harding (Republikaner, 1921 - 1923)

32) 1919, militær intervensjon, Honduras
Under president Woodrow Wilson (Demokrat, 1913 - 1921) ilandsettes marinesoldater etter valg for å trygge amerikanske interesser.

33) 1920, militær intervensjon og okkupasjon, Guatemala
USA sender krigsskip og marinesoldater som okkuperer deler av Guatemala i to uker i forbindelse med streikende fagforeninger. Hensikten er å slå ned streiken og beskytte amerikanske investeringer. I USA er Woodrow Wilson (Demokrat, 1913 - 1921) president.

34) 1922, militær intervensjon, Nicaragua
Krigsskipet "USS Galveston" ilandsetter marinesoldater for angivelig å styrke USAs ambassadevakt i forbindelse med politiske uroligheter i landet. I USA er Warren G. Harding (Republikaner, 1921 - 1923) president.

35) 1922, militær intervensjon, Tyrkia
Tropper ilandsettes i Smyrna i Tyrkia for å kjempe mot tyrkiske nasjonalister som ledes av
Mustafa Kemal AtaTürk, grunnleggeren av det moderne Tyrkia. Dette skjer mot slutten av den Gresk-Tyrkiske krig (1919 - 1922), og synes å være et av de få tilfeller der USAs angrep på et annet land, ikke kan tilskrives amerikanske øknomiske interesser. Snarere er det her snakk om å leve opp til forpliktelser som USA hadde inngått med sine allierte i forbindelse med 1. verdenskrig (1914 - 1918). Ikke desto mindre kan det sees som et brudd på folkeretten, dels fordi 1. verdenskrig og dermed alliamseforholdene var fullendt, og dels fordi Tyrkia ikke hadde stått bak noe angrep på USA som ga USA rett til å forsvare seg.

I USA er Warren G. Harding (Republikaner, 1921 - 1923) president.

36) 1922 - 1927, militær intervensjon, Kina
Tropper sendt i forbindelse med et opprør i befolkningen og for å beskytte amerikanske økonomiske interesser. Intervensjonene skjer under president Warren G. Harding (Republikaner, 1921 - 1923) og Calvin Coolidge (Republikaner, 1923 - 1929)

37) 1924 – 1925, militær intervensjon, Honduras
Tropper ilandsettes to ganger under et valg for å sikre valg av USA-vennlige politikere. I USA er Calvin Coolidge (Republikaner, 1923 - 1929) president.

38) 1925, militær intervensjon, Panama
Marinesoldater ilandsettes for å slå ned en generalstreik. I USA er Calvin Coolidge (Republikaner, 1923 - 1929) president.

39) 1927 - 1934, militær intervensjon, Kina
Marinesoldater utstasjoneres i store deler av landet for å støtte Komintang (Chiang Kai-shek) i konfliktene med uavhengige krigsherrer og Mao Zedongs bevegelse. Invasjonene skjer under presidentene Calvin Coolidge (Republikaner, 1923 - 1929) og Herbert Hoover (Republikaner, 1929 - 1933)

40) 1932, militær intervensjon, El Salvador
Krigsskip sendes for å slå ned et opprør ledet FMLN (Farabundo Martí National Liberation Front) som ønsker en jordreform / jord til fattigbønder. I USA er Herbert Hoover (Republikaner, 1929 - 1933) president.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar