USAs overgrep opp gjennom tidene

Barak Obama ble høsten 2008 valgt til USAs 44. president. Med unntak av en del reaksjonære politikere og økonomiske maktgrupper i verden, trakk de fleste et lettelsens sukk. Endelig var verden kvitt vår tids største imperialistiske avskum, krigsforbryteren og torturforkjemperen George W. Buch og hans republikanske gangstere. Politikere og regjeringer rundt om i verden, som tidligere hadde logret som servile hunder for Bush-banden, ga seg nå til å lovprise og geniforklare Obama. Det sier en god del om redeligheten og den etiske standarden til disse politikere.

En av dem var Norges FrP-leder Siv Jensen som i 2008 var utenlandsk representant på Det Republikanske Partis årsmøte, men som etter valget av Obamba var blant de første norske gratulantene.

Nå i mai 2009 har Obamas presidentperiode bare vart i noen måneder. Det er derfor altfor tidlig til å avgjøre om han står for en kvalitativ annen politikk enn den notoriske bølle-politikken som så langt har kjennetegnet USAs utenrikspolitikk. Historiske fakta taler dessverre for at vi kommer til å se langt etter endringene. Uavhengig om amerikanske presidenter har kommet fra det republikanske eller det demokratiske parti, har utenrikspolitikken ligget fast opp gjennom tidene. Hovedmålet er å trygge amerikanske storbedrifters økonomiske interesser, og utenrikspolitikken kan kort beskrives som en praksis i fem ledd:

1. Lag et påskudd om at USA vil ivareta en eller annen høyere hensikt (verdensfreden, menneskerettighetene, rettferdigheten, demokratiet, etc.)


2. Bruk deretter dette påskuddet til å rettferdiggjøre at USA dessverre ser seg nødt til å bryte folkeretten, og angripe eller intervenere i et annet lands indre anliggender.


3. Hold skjult for allmennheten at hensikten med intervensjonen er å tjene USAs egne økonomiske interesser og ambisjoner


4. Blir bløffen avslørt av uavhengige media eller journalister som det ikke har vært mulig å kjøpe, benekt alt og forsøk å stemple alle avsløringer som oppspinn og USA-fiendtlig propaganda uten rot i virkeligheten


5. Hvis det heller ikke virker, spark ansvaret nedover i rekkene og finn noen syndebukker. Still gjerne en offiser eller noen menige soldater for retten for å ha handlet på egen hånd, uten at politiske eller militære overordnede var involvert

Ser vi denne praksisen i lys av de tre første leddene, har vi her i Norge et godt ordtak som beskriver en slik praksis. Her hos oss heter det: ”Skit i Norge, leve Toten!” Den amerikanske varianten er: ”Skit i verden, leve USA!” Ser vi denne praksisen i lys av de to siste leddene, har vi oppskriften som uetiske kommunikasjonsrådgivere mener alle politikere bør lære seg, for å kunne føre sine velgere og resten av befolkningen bak lyset. "Det viktigste er ikke å snakke sant, men å bli gjenvalgt", heter det blant de skurkene.

I noen innlegg i tida framover settes fokus på USAs brudd på folkeretten gjennom sine illegitime intervensjoner i andre lands indre anliggender. I flere av disse intervensjonene bryter USA også en rekke andre internasjonale konvensjoner som f.eks. Genèvekonvensjonene og FNs menneskerettighetskonvensjoner.

Følgende kilder er blitt brukt i arbeidet med å lage innleggene i denne serien:

• William Blum, "Rogue State. A guide to the world's only superpower”, Common Courage Press, 2000
• William Blum, "Killing hope - U.S. Military and CIA Interventions Since World War II", Common Courage Press, 1995
• Noreena Hertz, "Den tause revolusjonen - Global kapitalisme og demokrati", Cappelen, 2004
• Jan Nederveen Pieterse, "Is ther hope for uncle Sam? - Beyond the American Bubble," Zed Books, 2008
• Eduardo Galeano, "Latinamerikas åpne årer", Pax, 1979
• Naomi Klein, "Sjokkdoktrinen - Katastrofekapitalismens fremmarsj", Oktober, 2007
• Den engelske, norske og spanske utgaven av nettleksikonet Wikipedia
• Howard Zinn, ”USA – folkets historie”, Oktober forlag, 2006
• Ziauddin Sardar og Merryl W. Davies, "Hvorfor hater så mange USA?", Spektrum forlag, 2002

Følgende hendelser er ikke tatt med i innleggene i denne serien:

• USAs invasjoner og krigshandlinger i forbindelse med 1. og 2. verdenskrig
• Ilandsetting av militærpoliti i utenlandske stater
• Krigsfartøy sendt for å underbygge amerikanske diplomatiske trusler
• Ilandsetting av ytterligere tropper i land der det allerede finnes amerikanske tropper
• Dekkoperasjoner hvor amerikanske bakkestyrker ikke er direkte underlagt amerikansk kommando
• Dekkoperasjoner der US Airforce-piloter flyr utenlandske fly for ikke å avsløre USA innblanding i et lands indre anliggender
• Redningsoperasjoner av personer som er blitt tatt som gisler av organisasjoner som er i konflikt med USA
• Rådgiving og trening av utenlandsk militært og politisk personell, herunder opplæring i tortur og terrorisme på bl.a. School of Americas, dersom det ikke også har involvert deltakelse fra amerikansk militært personell i kamphandlinger på fremmed territorium
• Drap og drapsforsøk foretatt på utenlandske statsledere som ikke også har medført deltakelse i statskupp