Den latterlige fredsprisen

Torbjørn Jagland forsetter ufortrødent å ødelegge Nobels fredspris og omskape den til en utmerkelse som kan tildeles til hva som helst og hvem som helst. Eneste forutsetning er at Jagland & Co finner en eller annen luftig begrunnelse for at utdelingen bidrar til fred . . . i en eller annen sammenheng . . . før eller senere . . . . en eller annen gang . . . . kanskje? 

I de siste årene er den tidligere fredsprisen i økende grad blitt delt ut til menneskerettighetsforkjempere, kvinneaktivister, ledere av krigsførende nasjoner, oposisjonelle i land man ikke liker, miljøforkjempere, etc.

Fredsforkjemperne som prisen var myntet på, er det blitt stadig færre av. Noe annet kan man kanskje heller ikke vente fra Nobelkomiteen i et land som er blitt et haleheng til militær aggressjon, fortrinnsvis i områder som ligger behagelig langt borte fra Ola Nordmanns selvforherligelse av seg selv som fredskjær og nestekjærlig. 

I dag er denne prisen ikke mer verd enn hvilken som helst pris. Den er knapt verdt annet enn en gjesp . . . . . en riktig laaaaaang gjesp.