Venstresidas fallitt

Norsk venstreside må være noe av det mest patetiske i verden. La oss se på situasjonen. I motsetning til SV har partiet Rødt en sosialistisk antikrigsidologi. De har også en god forståelse av kapitalismen og de katastrofer denne økonomiske grunnformen påfører verden, men ellers framstår de som en lillesøster til SV som i manglende forståelse av en global kapitalistisk økonomi, har søkt tilflukt i de private sfærer. Det har også Rødt delvis gjort.

I den lune sofakroken liker SV seg best. Der er det godt å være. Der kan de snakke til kjeften går av ledd om barnehager, fæle mannfolk og svangerskapspermisjoner, strikke skjerf og rakke ned på alt fra røykere, strippeklubber og alkoholservering. Fullt i tråd med vestlandspietismen og kvinnesjåvinister (Kvinnegruppa Ottar) som de har omfavnet og omskapt til et slags radikalt alibi, selv om denne pietismen alltid har stått milevis fra det som opptar norsk fagbevegelse. At høyrepopulismen og FrP står sterkt i Norge og at høyreekstremister snart blir ansett som eksotiske innslag i demokratiet, har SV en stor del av skylden eller æren for (alt etter hvordan man ser det). 

I går snakket jeg med en gresk venn og tillitsvalgt i en fagforening i Athen. Han spurte om norsk arbeiderbevegelse og norske sosialistiske partier ville solidarisere seg med gresk arbeiderklasse, og deres kamp mot korrupte politikere og internasjonal finanskapital. "Europeiske banker lånte våre politikerene svimlende summer og visste godt at de ikke kunne betale tilbake, men bank og finans gamlet på at EU-kommisjonen og Euroen ville sørge for det", sa han. "De finanssvina har ingen ære. Intet ansvar for samfunnet. Det eneste de er på jakt etter, er fortjeneste".

Jeg var enig med han, men kunne ikke si annet enn at venstresida i Norge var mest opptatt av kjønnsspørsmål. Tunge og vanskelige ting som kapitalistisk økonomi, profittjakt og klassemotsetninger har i Norge lenge stått i skyggen av viktigere ting som menneskelige genetalier og spørsmålet om hvem som trillet unger til og fra barnehagen. Med et skjevt smil faldt jeg også for fristelsen å nevne at en av ministrene til SV mente at det i dagens situasjon var langt viktigere å arbeide for offentlige pappagrupper.

Om noen måneder skal jeg kanskje til Italia på en jobb. Helt sør i italia. Der forholdene er aller jævligst, når det gjelder arbeidsledighet, ulovlig innvandring (blant annet på grunn av Natos og Norges krig i Libya), økende fattigdom og korrupsjon. Jeg gruer meg for å dra dit. Gruer meg for kanskje å oppdage at nok en fascistisk bevegelse er i framvekst. Jeg fryser ennå på ryggen av Jobbiks demonstrasjoner i Budapest. 

Venstrepartiene ligger for døden i hele Europa. Derfor finnes det ingen motvekt lenger. Høyreekstremistene vokser jevnt i Sental-Europa og har også vekst i sine kjerneområder i Sør-Europa. Hvis ikke norsk og europeisk venstreside snart våkner, kommer høyreekstremister / fascister til å rulle over Europa og kline den sofaradikale venstresida til veggen. Når det skjer, vil det være vel fortjent. Dessverre for dem og dessverre for demokratiet. Men i det minste kan jo vestlandspietisten Audun Lysbakken på det tidspunktet ha fått etablert sine pappagrupper, og da er jo alt i skjønneste orden, ikke sant?


Det nye slagordet til norsk venstreside i kommende kommune-, fylkes- og stortingsvalg. "Det gjelder å ha blikk for kjønn, det absolutt viktigste her i verden", uttaler vestlandspietisten og SV'eren Audun Lysbakken med et kledelig smil. Han fortjener derfor appalus fra kvinnesjåvinistene i Kvinnegruppa Ottar (inntil de finner ut at menn overhodet ikke bør uttale seg i slike saker, men avrettes på stedet med et nakkeskudd).