Bank og finans - moden for giljotinen?

De statlige krisepakkene til britiske banker har ifølge riksrevisjonen (National Audit Office - NAO) hittil kostet 850 milliarder pund, en sum på 7.900 milliarder kroner. Hittil! Hva sluttregningen til skattebetalerne blir, er ennå uklart. NAO mener likevel at den britiske regjeringen har håndtert finanskrisa på en riktig måte. NAOs sjef, Amyas Morse, begrunner det med at overføringene var og er nødvendig for å unngå negative effekter for økonomien og samfunnet, dersom storbankene hadde kollapset. Negative effekter for økonomien og samfunnet?

Negative for hvem? I alle fall ikke for kjeltringsnettverket eller det som vanligvis omtales som det internasjonale bank- og finanssystemet. De skapte finanskrisa, men blir likevel belønnet av politikerne med massive statlige overføringer i størstedelen av verden. Samtidig blir krisas kostnader lastet over på vanlige skattebetalere som i tillegg også straffes av krisas resultater i form av økt arbeidsledighet og kutt i offentlige tilbud innen utdanning, helse, infrastruktur, osv. Klart staten nå må spare, også i Norge, og vår nye finansminister, Sigbjørn Johnsen, er satt på saken. Den perverse logikken i store deler av verden, og noe ledende politikere helst unngår å bekrefte – er at kostnadene av finanskrisa må betales. Ikke av de som skapte krisa, men av de som krisa går verst ut over. Er det rettferdig? Er det etisk? Er det på denne måten politikere fyller sin misjon som ombudsmenn for velgerne?

Men tro bare ikke at det internasjonale kjeltringsnettverket kun tilegner seg folks skattepenger anført av politikerne. De opererer selvsagt også på andre felt. En annen viktig inntektskilde ble nylig avslørt av sjefen for FNs kontor for narkotika og kriminalitet, Antonio Maria Costa. Han mener å kunne bevise at de internasjonale finansinstitusjonene har hvitvasket 352 milliarder dollar (2.022 milliarder kroner) i overskudd fra narkohandel så langt i løpet av finanskrisa. Hvis man i tillegg tar med seg hva det internasjonale bank- og finanssystemet tjener på trafficking, kriger, ulovlig organhandel, fordrivelse av urbefolkning og rasering av regnskoger og miljø, er det lett å skjønne hvem som har makten i verden. Og på toppen av alt påstår disse gangsterne i bank og finans at de er genuine tilhengere av etikk i næringslivet. De legger til og med vekt på å markedsføre seg selv som ledende på samfunnsansvar.

Hvis ikke internasjonalt ledende politikerne lærer av finanskrisa og tar makta tilbake fra finansmafiaen, er det nok best å vende tilbake til den franske revolusjonens idealer. Og i så tilfelle, er det vel også på tide å la giljotinene synge? Ikke det? Vel, det lyder kanskje brutalt, og jeg ber om tilgivelse om jeg kom i skade for å støte sarte sjeler. Vi nordmenn er jo så sarte, så humanistiske og gode av oss så lenge det ikke dreier seg om Afghanistan og onde, slemme muslimer eller andre som vårt kjære USA vil ha oss til å slakte.

Vel , vel - jeg gir meg. Kanskje vil det være nok å plassere en giljotin på samtlige økonomiske og juridiske læresteder rundt om i verden, for å minne økonomi- og jus-yngelen om at verden ikke lenger vil tolerere kjeltringsstrekene deres? Kanskje vil det være tilstrekkelig?