Etter vel fire måneder i utlandet, sitter jeg i godstolen og skummer gjennom avisbunkene. Mye får meg til å rykke til i stolen. Det største sjokket kommer likevel idet det går opp for meg at fremtredende personer i norsk samfunnsliv er forbauset og sjokkert over at USAs ambassade driver overvåking i Norge, i strid med norsk lovgiving. Det mest paradoksale er at norske stortingspolitikere over hele spekteret, fra det mørkeblå FrP til sofaradikalerne i SV, er sjokkert.
Sjokkert! Er det virkelig mulig å være sjokkert!?
Neppe, det burde være godt kjent at USA har drevet overvåking i Norge siden slutten av siste verdenskrig med god hjelp av PST og deres forgjengere, og noen ganger inklusive ”norsk” militær etterretning. Norge har i alle år under og etter den kalde krigen vært en av USAs mest servile undersotter, uavhengig av om presidentembetet har blitt holdt av republikanske fascister som Richard Nixon eller George W. Bush, eller mennesker med en viss sans for menneskerettigheter og internasjonale spilleregler som for eksempel Obama.
Til tross for dette står norske folkevalgte fram og bedyrer at dette er ukjent for dem. Hvis de ikke lyver så det renner av dem, noe jeg personlig har lett for å tro, står det i alle fall svært dårlig til med historiekunnskapen på Løvebakken. Universitetet i Oslo bør øyeblikkelig tilby et voksenopplæringskurs i historie etter 1945. Bøkene til Wilkes og Gleditsch (1981) ”Onkel Sams kaniner”, og Bye og Sjue (1995) ”Norges hemmelig hær”, bør få plass på litteraturlisten. Om det hjelper stortingspolitikerne har jeg vondt for å tro, men det vil i det minste gi oss politisk desillusjonerte et visst håp om en mer oppegående riksforsamling . . . . . en gang i fremtiden, kanskje?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar