Haitis blodsugere

"Kriger og konflikter - det er business", sier Monsieur Verdoux, antihelten i Charlie Chaplin's svarte komedie fra 1947 med samme navn som antihelten. Verdoux kunne like gjerne sagt "katastrofehjelp" i samme åndedrag som "kriger og konflikter". Her er det også penger å tjene, på kort og på lang sikt for nyliberalismens stormtropper. Dette tar Benjamin Dangl opp i sin fremragende artikkel "Profiting from Haiti's crisis" på nettstedet Global Research. Blant disse finner vi i første rekke amerikanske selskaper, private leiesoldater, maktapparatet i Washington og selvsagt nyliberalismens viktigste verktøy; det internasjonale pengefondet (IMF).

De bruker krisen i Haiti til å øke sin fortjeneste, til å fremme nye runder med upopulær nyliberalistisk politikk, og til å utvide den militære og økonomiske kontrollen over Haitis befolkning . . . [ . . ] . . . det er viktig å merke seg at det Haiti trenger, er leger og ikke soldater, bevilgninger og ikke lån, en sterkere offentlig sektor og ikke enda mer privatisering, samt kritisk solidaritet med lokale grasrotorganisasjoner og Haitis befolkning for å øke deres egen selvbestemmelse i landet.

På Global Research har også Michel Chossudovsky en god artikkel om militariseringen av USAs bistand til Haiti. På dette nettstedet finner du også Chossudovskys artikkel fra 2004 der han tar opp USA/CIA, IMF og Verdensbankens bevisste destabiliseringspolitikk av Haiti. En vesentlig årsak til at Haiti i dag ligger med brukket rygg, også som nasjonalstat.

Takk til Neil Clark som gjorde meg oppmerksom på dette.

Statsminister Stoltenberg har nettopp gått ut med at regjerningen gir 200 millioner i nødhjelp i Haiti, kanalisert gjennom ulike FN-organ og frivillige hjelpeorganisasjoner. Tanken er god og støttes. La oss bare håpe at regjerningen også sørger for å kontrollere at videreformidlerne av disse pengene ikke lar dem gå rett i lommene på utenlandske parasitter og nødhjelpsprofittører som nå svermer inn over Haiti. Alle selvsagt med offisielt mål om å hjelpe en nødstedt befolkning og gjenreise Port au Prince.

Religiøst lowlife i særklasse

På flyet ut av landet i forrige uke fikk jeg låne avisa ”Vårt Land” av en hyggelig medpassasjer, og motvillig og med atskillig vemmelse oppfrisket min kunnskap om Pat Robinson; amerikansk TV-predikant, kristenfundamentalist, republikaner og neofascist. Han er for øvrig selvskrevet på min ti på topp liste over ”innflytelsesrikt religiøst avskum” der han holder en god tredjeplass etter toppkrapylene George W. Bush og Osama bin Landen.

Av artikkelen i ”Vårt Land” framgår det at Robinson mener at haitierne fortjener(!) det fryktelige jordskjelvet som rammet Port-au-Prince. All lidelse og død er altså vel fortjent i følge Robinson. Og hvorfor – jo, fordi folk på Haiti for lenge siden inngikk en pakt med djevelen. Her er ingen ytterligere kommentarer nødvendig. Idiotiet taler for selv. Og det til overmål.

Robinson var forøvrig nær på å bli president i USA på 1980-tallet, og verken holdninger eller meninger har forandret seg vesentlig siden den gangen. Det sier heller ikke så rent lite om et pervertert politisk system som er i stand til å gjøre kunnskapsløse galninger som han til verdens mektigste leder.

Det er helt utelukket å besudle bloggen min med et foto av krapylet Robinson. Derfor nøyer jeg meg med en i Robinsons nærmeste slekt, og en med langt høyere IQ enn han. Ber samtidig om unnskyldning, hvis jeg med dette kommer i skade for å fornærme orangutangene. Alternativet hadde vært reptilene, men de ligger jeg allerede i konflikt med etter å ha sammenliknet dem med George W. Bush og Tony Blair. Egentlig har de rett. Til og med reptiler har da krav på en viss ærbødighet.

Nå har jeg registrert meg på Bloggurat og i Oslo på norske bloggkart!