Overrasket og sjokkert?

Etter vel fire måneder i utlandet, sitter jeg i godstolen og skummer gjennom avisbunkene. Mye får meg til å rykke til i stolen. Det største sjokket kommer likevel idet det går opp for meg at fremtredende personer i norsk samfunnsliv er forbauset og sjokkert over at USAs ambassade driver overvåking i Norge, i strid med norsk lovgiving. Det mest paradoksale er at norske stortingspolitikere over hele spekteret, fra det mørkeblå FrP til sofaradikalerne i SV, er sjokkert.

Sjokkert! Er det virkelig mulig å være sjokkert!?

Neppe, det burde være godt kjent at USA har drevet overvåking i Norge siden slutten av siste verdenskrig med god hjelp av PST og deres forgjengere, og noen ganger inklusive ”norsk” militær etterretning. Norge har i alle år under og etter den kalde krigen vært en av USAs mest servile undersotter, uavhengig av om presidentembetet har blitt holdt av republikanske fascister som Richard Nixon eller George W. Bush, eller mennesker med en viss sans for menneskerettigheter og internasjonale spilleregler som for eksempel Obama.

Til tross for dette står norske folkevalgte fram og bedyrer at dette er ukjent for dem. Hvis de ikke lyver så det renner av dem, noe jeg personlig har lett for å tro, står det i alle fall svært dårlig til med historiekunnskapen på Løvebakken. Universitetet i Oslo bør øyeblikkelig tilby et voksenopplæringskurs i historie etter 1945. Bøkene til Wilkes og Gleditsch (1981) ”Onkel Sams kaniner”, og Bye og Sjue (1995) ”Norges hemmelig hær”, bør få plass på litteraturlisten. Om det hjelper stortingspolitikerne har jeg vondt for å tro, men det vil i det minste gi oss politisk desillusjonerte et visst håp om en mer oppegående riksforsamling . . . . . en gang i fremtiden, kanskje?

Norske stortingspolitkere uttrykker sjokk, vantro og forbauselse idet de oppdager at vannet er vått. Kunne jeg aldri ha forestilt meg, uttaler kjent stortingspolitiker.

Rasiststaten Israel slår til igjen

Det finnes en håndfull nasjoner i verden som fritt kan drive med tortur, massakrere sivile og bryte alt annet som finnes av internasjonale lover og konvensjoner uten å frykte sanksjoner fra FN eller det såkalte internasjonale samfunn. En av de fremste blant disse er staten Israel der siste forbrytelse var overfallet på hjelpesendinger til Gaza i internasjonalt farvann. Sett i et familieperspektiv kan Israel godt sammenliknes med den bortskjemte guttungen som fritt får terrorisere alle andre og ødelegge alt i sin vei fordi foreldrene mener at det har han lov til. Så lenge pappa USA holder sin hånd over drittsekken, får han herje fritt mens resten av verden bøyer seg for å unngå pappas truende blikk og mulige sanksjoner.

Parhestene Israel og USA har på denne måten i årevis undergravd respekten for internasjonal lov og rett, og har dermed skapt et internasjonalt regime der ikke lover og regler, men den sterkestes rett gjelder. Derfor er det forståelig at også andre stater prøver å skaffe seg atomvåpen. Når internasjonal rett ikke lenger gjelder, er det kun en ting som betyr noe, og det er brutal og folkerettstridig maktbruk i samme gate som det Israel og USA ofte presterer.

For tida er Demokratene ved makten i USA. De har en smule mer respekt for internasjonal rett enn fascistbanden i det Republikanske parti som kanskje kommer til makten ved neste valg. Skjer det, vil internasjonal lov og rett igjen bli brukt som toalettpapir til den presidentlige anus. Det er vel kanskje ennå noen her i Norge som er i stand til å huske president George W. Bush og hans systematiske brudd på det meste av internasjonal lov og rett?

Er det så umulig å få USA til å sette hardt mot hardt mot Israel? Min spådom er at det aldri vil skje, ikke en gang om Israel bruker atomvåpen mot sine nabostater. Ingen reelle sanksjoner vil komme fra USA uansett om det er Demokratene eller Republikanerne som sitter med makten.

Grunnen er Israels strategiske betydning for USAs tilgang til og kontroll med oljen i Midt-Østen. Den andre grunnen er den Israelske lobbyen i Washington som vår egen ”Einstein” på USA, Geir Lundestad, sier har liten innflytelse siden ”jødene kun utgjør et par prosent av USAs befolkning” (NRK, 3. juni, Dagsnytt atten). Det Lundestad glemmer, er at ”valgstemmer teller, men ressurser bestemmer” og i amerikansk politikk vet man inderlig godt at den økonomiske valgstøtten som pro-israelske politikere får fra denne lobbyen, ofte er avgjørende for både valg og gjenvalg.

Tradisjonen tro begår Lundestand nok en brøler, når han trekker inn begrepet ”jøder” i forbindelse med Israels siste forbrytertokt. Dermed faller han i samme lavpannede gjørme som nynazister og Israel-dogmatikerne, som ”Med Israel for Fred” og diverse kristenfundamentalister, som heller ikke skiller mellom den etniske folkegruppen og staten Israel. Nynazistene fordi de intellektuelt sett står på apestadiet, og Israeldogmatikerne fordi de ønsker å sette likhetstegn mellom kritikk av Israel og jødehat, og dermed skremme folk vekk fra å kritisere Israel.

Kan man så gjøre noe eller finnes det ingen muligheter til å stoppe Israels gjentatte forbrytelser? Svært lite kan gjøres, utenom folkelige aksjoner og boikott. Mot rasiststaten Sør-Afrika på nittitallet ble en rekke boikottaksjoner forsøkt. Det mest effektive var våpenboikott, kultur- og sportsboikott og akademisk boikott med blant annet stopp i studentutvekslinger.

Jeg har likevel ikke tro på at den norske regjeringen kommer til å gå i bresjen for noe av dette. Til det er serviliteten overfor USA og Israel for stor i dagens regjerning. Hadde Høyre og FrP styrt ville vi kanskje til og med fått en støttresolusjon til Israels rett til å forsvare seg mot skumle folk med humanitære hjelpesendinger til Gaza. Dermed blir det opp til det sivile samfunn i Norge å stå for det som er mulig av boikottaksjoner. I dette USA-indoktrinerte "Se og Hør"-landet blir det litt av en jobb, men for all del - lykke til!


Overarbeidet norsk kristenfundamentalist med mental slitasje etter gjentatte ganger å ha forsvart Israelske overgrep og begrunnet dem som uttrykk for nestekjærlighet og etterlevelse av internasjonal rett.
NTB melder at Helsedirektoratet vurderer å forby slik aktivitet siden den fører til varig svekkede sjelsevner og det rene idioti

Norges blodstenkte allierte

Videobildene som dokumenterer en av USAs uttallige krigsforbrytelser i Irak er blitt offentliggjort. Det er Wikileaks som har fått tak i bildene som viser hva som skjedde da et titalls uskyldige sivile, deriblant to Reuters-ansatte, ble drept av amerikanske angrepshelikoptre i Bagdad 12. juli 2007.

Dagbladet skrev 5. april og 6. april at Reuters i tre år har forsøkt å få utlevert videobildene fra angrepshelikoptre som stod bak massakren. Men Pentagon har selvsagt nektet og gjort alt for å tåkelegge og bortforklare hendelsen. Det er bare ”business as usual” for denne pølen av imperialistiske krigsforbrytere, og bare et nytt tilskudd til ugjerningene deres som allerede kan fylle flere historiebøker. Se for øvrig den glitrende gode kommentaren til Thomas

Noe av det eiendommeligste er mange nordmenns reaksjoner, slik det kommer til uttrykk på ulike blogger og hjemmesider. En stor del er ivrige etter å forstå og bortforklare. De skriver at dette er forståelig. Det er krigstrette amerikanske ungdommer som er psykisk i uballanse. Eller skal vi dømme dem, disse stressede amerikanske guttene som sikkert misforstod situasjonen som oppstod?

Underforstått; det er krigsforbryterne det er synd i, ikke de uskyldige som ble massakrert. Hadde denne gjengen av norske normrelativistiske knehøner bekledt tribunalet i Nürenberg etter siste verdenskrig, ville samtlige nazistiske krigsforbrytere gått fri.

- "Drepte du uskyldige mennesker? Drepte du kvinner, barn og gamle og lo mens du gjorde det?"
- "Ja"
- "Var du stresset?"
- "Ja, det er jo et jævla press å drepe så mange hver dag."
- "Stakkars deg. Du kan gå - vi forstår hvor hvor grusomt det må ha vært."


Bilde av Ola Normann som tenker dype og kloke tanker om slitne amerikanske soldatgutter (Forhåpentligvis får Ola sand i kjefen og må spy etterpå).

Fascisten Dick Cheney slår til igjen

Fascisten og krigsprofitøren Dick Cheney, tidligere visepresident i USA og styreformann i Halliburton som tjente enorme summer på den folkerettstridige invasjonen i Irak i 2003, tar nok en gang til orde for tortur. Det er i og for seg ingen nyhet.

Det er heller ingen nyhet at Pentagon i årevis har utdannet sivilt og militært personell fra blant annet Latin-Amerika i torturmetoder ved Schools of Americas / Western Hemisphere Institute og noen andre militære anlegg i USA. Det er heller ingen nyhet at CIA i alle år har praktisert tortur, uavhengig av om sittende president har kommet fra Republikanerne eller Demokratene, slik konsentrasjonsleiren på Guantànamo på Cuba er et eksempel på.

Det som virkelig burde vært en nyhet er hva Fremskrittspartiets Siv Jensen eller Høyres Jan Tore Sanner mener om denne praksisen til Norges store allierte. Blir Jensen dypt sjokkert? Tar Sanner initiativ til en støttegruppe på Stortinget som kan snakke strengt til USAs ambassadør i Norge? Vil utenriksminister Jonas Gahr Støre ta skritt for at norske styrker i Afghanistan ikke overleverer fanger til amerikanske torturister?

Å stille slike spørsmål er egentlig helt fånyttes. De vil aldri bli besvart. Virkelighetsflukt og dobbeltmoral er i seg selv et politisk redskap, og norske politikere står her ikke tilbake for noen. Noen som ennå lurer på årsakene til politikerforakt?

USAs overgrep, 1945 - 1991

I serien "USAs overgrep opp gjennom tidene" er dette artikkel nr. 3 i en serie på fire.
(Bildet viser noen av ofrene fra My Lai i Vietnam, 16. mars 1968, da amerikanske soldater myrdet 504 ubevæpnede sivile vietnamesere med en overvekt av kvinner, barn og eldre. Bildet er hentet fra Wikipedia)

Oversikten nedenfor strekker seg fra slutten av 2. verdenskring i 1945 og fram til slutten på "den kalde krigen" i 1991. Denne epoken i USAs historie preges av at USAs aggresjon i utlandet blir moderert av terrorballansen. Begge supermakter, USA og Sovjetunionen, har nok atomvåpen til å kunne utslette hverandre mange ganger. Begge vet også at et slik krig vil bety slutten for begge land og verden for øvrig. Derfor er begge forsiktige i sin utenrikspolitikk og unngår stort sett å tirre hverandre direkte.

Ikke desto mindre fortsetter USA sin imperialistiske kurs, men brutal våpenmakt blir i denne perioden til dels avløst av "stille krigføring" i den forstand at USA bruker sine hemmelige tjenester som f.eks. CIA til å gjøre mer av "jobben". Noen eksempler er angrepet på Cuba i 1961, massakrene i Indonesia i 1965 og statskuppene i Hellas i 1967 og i Chile i 1973.

Samtidig intensiverer USA i denne perioden sin propaganda. Filmer fra Hollywood, TV-serier, tegneserier, aviser og tidsskrift tas i bruk for å framstille USA som demokratiets vokter, redelighetens høyborg og verdens fremste forsvarer av frihet, menneskerettigheter og rettferdighet. Propagandaen er så massiv (samtlige media) og allestedsnærværende (jfr. USA-symboler på alt fra t-skjorter og i reklame for div. forbruksvarer) at innbyggere i USA og store deler av verden ikke oppfatter den enorme avstanden mellom ord og gjerning. Resultatet blir derfor ofte en nesegrus beundring av USA og av alt som er amerikansk. Kort sagt, folk er mer villig til å se gjennom fingrene med amerikanske overgrep enn de er med overgrep som gjøres av andre land.

Her fortsetter lista som ble påbegynt i forrige artikkel:

41) 1945 - 1949, Politisk og økonomisk intervensjon, Kina
Det bryter ut borgerkrig mellom Chiang Kai-sheks nasjonalisthær og Mao Zedongs kommunistiske motstandsbevegelse som kjempet mot den japanske okkupasjonsmakten under 2. verdenskrig. USA støtter Chiang Kai-sheks hær med våpen, økonomi og ”rådgivere”. En ting var å begrense kommunismens innflytelse, men samtidig var det også viktig å beskytte USAs tilgang til kinesiske naturressurser og markeder. Kina måtte på samme måte som Europa bygges opp etter verdenskrigen, og representere derfor et stort marked for amerikanske selskap. I perioden 1945 - 49 er Harry S. Truman (demokrat, 1945 - 1953) president i USA

42) 1945 - 1954, Politisk, militær og økonomisk intervensjon, Filippinene
USA støtter president Manuel Roxas med våpen, økonomi, etterretning og ”rådgivere” i kampen mot Huk-geriljaen som hadde røtter tilbake til frigjøringskampen først mot Spania på 1800-tallet, deretter mot USAs kolonialisering (1898 – 1913) og til sist mot Japans okkupasjon under 2. verdenskrig. I denne perioden er Harry S. Truman (demokrat, 1945 - 1953) og Dwight D. Eisenhower (republikaner, 1953 - 1961) presidenter i USA

43) 1947, Militær og politisk intervensjon, Uruguay
USA sender bombe- og jetfly til hovedstaden Montevideo for å vise USAs militære styrke i forbindelse med uroligheter i befolkningen der studenter og fagforeninger protesterer mot president Luis Batlle Berres økonomiske politikk. Harry S. Truman (demokrat, 1945 - 1953) er president i USA på dette tidspunktet.

44) 1947 - 1949, Undergraving, politisk og økonomisk intervensjon, Hellas
Etter frigjøringen fra den tyske okkupasjonsmakten i 1945 kastes Hellas ut i en borgerkrig mellom venstreorienterte motstandsstyrker fra 2. verdenskrig og greske regjeringsstyrker. I 1947 griper CIA inn og sørger for at det blir valgt av en sterkt høyreorientert regjering i landet.
I denne perioden er Harry S. Truman (demokrat, 1945 - 1953) president i USA. CIA ble etablert i 1947 og fra dette tidspunktet opererer de bak kulissene for å ivareta USAs interesser.

45) 1950, Politisk og militær intervensjon, Puerto Rico
Purto Rico ble okkupert av USA i 1889 som følge av at Spania tapte den spansk-amerikanske krig i 1889. Et opprør for uavhengighet fra USA i 1950 (Jayuya-opprøret ledet av Pedro Albizu Campos) knuses militært i løpet av tre uker av amerikanske marinesoldater, fly og krigsfartøy. Harry S. Truman (demokrat, 1945 - 1953) er president i USA

46) 1948 - 1950, Undergraving, politisk og økonomisk intervensjon, Costa Rica
Etter valgfusk fra president Calderón organiserer Jose Figures et opprør. Han innsetter den lovlig valgte Otilio Ulate som president etter et interimsstyre på 18 måneder der Figueres får innført noen progressive lover (bl.a. nasjonalisering av banker, etablert stemmerett for kvinner og fattige, rett til utdanning for alle, etc.). USA oppfatter dette som sosialistiske lover og derfor en trussel mot USAs interesser i Costa Rica.

I denne perioden trues Figueres flere ganger av USA og CIA. Figueres kommenterte det senere slik: ”USA vil gjerne ha diktaturstater i Latin-Amerika så lenge de er antikommunistiske og bare later som om de er demokratiske.” Underforstått: USA bryr seg ikke om hvem som styrer og hvor brutal regimet er, så lenge det ikke truer amerikanske interesser. I denne perioden er Harry S. Truman (demokrat, 1945 - 1953) president i USA.

47) 1950–1953, Politisk, militær og økonomisk intervensjon, Korea
USA griper inn i borgerkrigen mellom det pro-amerikanske Sør-Korea og det pro-kinesiske og pro-sovjetiske Nord-Korea. Dette utløser Koreakrigen der USA truer med å bruke atomvåpen. Minst 2 mill. koreanere blir drept eller såret. I denne perioden er Harry S. Truman (demokrat, 1945 - 1953) president i USA.

48) 1953, Undergraving, økonomisk og politisk intervensjon, Iran
I 1953 er Dwight D. Eisenhower (republikaner, 1953 - 1961) president i USA. I et militærkupp i regi av CIA styrtes den folkevalgte presidenten Mohammed Mosaddegh. Grunnen er at Mosaddegh ønsker å nasjonalisere Irans oljeressurser. Dermed står amerikanske og engelske oljeselskap i fare for å miste sin dominans på oljeutvinning i Iran.

USA v/CIA innsetter sjah Mohammad Reza Pahlavi som diktator. Sjahens diktatur og brutale sikkerhetspoliti, SAVAK, provoserte i 1979 fram den religiøse revolusjonen som ble ledet av ayatolla Ruhollah Khomeini. Over 25 års med sjahens undertrykkelse og med solid støtte fra USA, bidrar i 1979 også til gisseltakningen i den amerikanske ambassaden. I 1953 er Harry S. Truman (demokrat, 1945 - 1953) president i USA.

49) 1954, Undergraving, økonomisk og politisk intervensjon, Guatemala
CIA organiserer et militærkupp som styrter den folkevalgte presidenten Jacobo Arbenz Guzmán fordi han ønsker å nasjonalisere jord eid av det amerikanske selskapet United Fruit Company.
Det CIA-organiserte militærkuppet ble starten på 40 års militærdiktatur med USA-støttede juntaer der over 200.000 mennesker blir drept av militæret og paramilitære dødskvadroner som f.eks. Mano Blanca. Det ble gjennomført over 400 ulike massakre av mayaindianere i løpet av juntatiden som avsluttes i 1996.

(Bildet viser visepresident Richard Nixon (t.v) sammen med oberst Carlos Castillo Armas, diktator i Guatemala. Bildet er tatt i juni 1954)

Kuppet mot president Guzman skjer under president Dwight D. Eisenhower (republikaner, 1953 - 1961) og USAs dominans over Guatemala videreføres under presidentene John F. Kennedy (demokrat, 1961 - 1963), Lyndon B. Johnson (demokrat, 1963 - 1969), Richard Nixon (republikaner, 1969 - 1974), Gerald Ford (1974 – 1977), Jimmy Carter (1977 – 1981), Ronald Reagan (1981 – 1989), George H. W. Bush (1989 – 1993) og avsluttes under Bill Clinton (1993 – 2001)

50) 1954, Politisk og økonomisk intervensjon, Vietnam
USA står bak våpenleveranser til kolonimakten Frankrike i deres forsøk på å slå ned opprøret ledet av den vietnamesiske frigjøringsbevegelsen ”Viet Minh”. Dette skjer under president Dwight D. Eisenhower (republikaner, 1953 - 1961)

51) 1955 - 1970, Undergraving, økonomisk og politisk intervensjon og senere militær intervensjon, Kambodsja
Mangeårig CIA-engasjement fra og med 1955 bidrar til et kupp i 1970 der Lon Nol tar makten, og styrter kong Sihanouk som USA oppfatter som sympatisør av Nord Vietnam. Kong Sihanouk har sterk støtte på landsbygda og Lon Nols kupp fører dermed til økt oppslutning om den maoistiske bevegelsen Røde Khmer.

Røde Khmer inntar Phnom Penh i 1975 og begynner sitt brutale styre med å omdanne landet til et jordbrukssamfunn. Røde Khmer er teoretisk primitiv og anti-intellektuell bondebevegelse som er sterkt inspirert av Mao Zedongs teorier der bondestanden står i spissen for revolusjon og forbedringer i samfunnet.
I perioden 1955 – 1970 er følgende presidenter i USA: Dwight D. Eisenhower (republikaner, 1953 - 1961), John F. Kennedy (demokrat, 1961 - 1963), Lyndon B. Johnson (demokrat, 1963 - 1969) og Richard Nixon (republikaner, 1969 - 1974)

52) 1958 - 1984, Undergraving, økonomisk, politisk og militær intervensjon, Libanon
USA intervenerer flere ganger militært i landets borgerkriger, både med og uten aksept fra FN. Hensikten er i første rekke å ivareta Israels og egne politiske, økonomiske og strategiske interesser.

I denne perioden er følgende presidenter i USA: Dwight D. Eisenhower (republikaner, 1953 - 1961), John F. Kennedy (demokrat, 1961 - 1963), Lyndon B. Johnson (demokrat, 1963 - 1969), Richard Nixon (republikaner, 1969 - 1974), Gerald Ford (republikaner, 1974 - 1977), Jimmy Carter (demokrat, 1977 - 1981) og Ronald Reagan (republikaner, 1981 - 1989)

53) 1958, Militær intervensjon, Panama
Tropper ilandsettes for å slå ned demonstrasjoner mot USAs okkupasjon av kanalsonen. Kanalsonen – som er Panamansk territorium – ble okkupert av USA i 1914 og blir først i 1999 tilbakelevert til Panama. Dwight D. Eisenhower (republikaner, 1953 - 1961) er USAs president i 1958

54) 1959, Politisk, økonomisk og militær intervensjon, Haiti
USA griper inn militært og på andre måter gjennom bl.a. CIA, og avverger et opprør mot diktator “Papa DoC” Duvalier som styrte Haiti i perioden 1957 – 1971.
I løpet av Duvaliers diktatur ble over 30.000 haitiere drept. Tortur var en dagligdags foreteelse. Mange hundre tusen mennesker flyktet i denne perioden fra Haiti og Duvaliers brutale politi ”Tonton Macoutes”. I 1959 er Dwight D. Eisenhower (republikaner, 1953 - 1961) USAs president.

55) 1960 - 1980, politisk og økonomisk intervensjon, Sør-Afrika
CIA hjelper det sørafrikanske apartheidregimet med div. informasjon for å arrestere ANC-medlemmer og blant dem også Nelson Mandela. USAs støtte til apartheid-regimet skyltes ikke ønsket om å støtte et rasistregime som verden ellers boikottet. Snarere ble Sør-Afrika ansett en viktig økonomisk samarbeidspartner og som en potensiell alliert som kunne beskytte amerikanske interesser i nabolandene Botzwana, Namibia, Zimbabwe og Mosambique.

Apartheidregimet faller til slutt i 1990. I 1960 er Dwight D. Eisenhower (republikaner, 1953 - 1961) USAs president. Deretter følger presidentene John F. Kennedy (demokrat, 1961 – 63), Lyndon B. Johnson (demokrat, 1963 -69), Richard Nixon (republikaner, 1969 – 74), Gerald Ford (republikaner 1974 – 77) og Jimmy Carter (demokrat, 1977 – 1981).

56) 1961, militær intervensjon og undergraving, Cuba
USA medvirker i en mislykket invasjon i Grisebukta som blir planlagt av CIA og utført av amerikanske og eksil-cubanske tilhengere av Batista-diktaturet som ble styret av den cubanske 26 juli-bevegelsen i 1959, ledet av Fidel Castro. Amerikanske fly med overmalte kjennetegn deltar også i invasjonen. Hensikten er å skjule at USA deltar direkte i innvasjonen.

I USA er John F. Kennedy (demokrat, 1961 - 1963) president. USA innfører en handelsblokade av Cuba som siden har fungert under samtlige amerikanske presidenter fram til i dag. Blokaden har en rekke ganger blitt nedstemt i FN og regnes også som et brudd på WTOs regelverk om fri verdenshandel.

57) 1961, politik og økonomisk intervensjon samt undergraving, Kongo / Zaire
CIA deltar i planleggingen av mordet på den folkevalgte statsministeren Patrice Lumumba. USA støtter deretter militærkuppet og innsettingen av diktator Mobutu Sese-Seko som styrer landet fra 1965 til 1997. Hans brutale styre antas å ha tatt livet av over tre millioner mennesker, og hele tiden med økonomisk, politisk og militær støtte fra USA. Zaire / Kongo er et Afrikas rikeste land på bl.a. malmer og mineraler, og USA-selskaper sammen med især belgiske forretningsinteresser, var sterkt involvert i utnyttelsen av disse ressursene.

I USA er John F. Kennedy (demokrat, 1961 - 1963) president, men støtten til diktator Mobutu fortsetter også under presidentene Lyndon B. Johnson (demokrat, 1963 -69), Richard Nixon (republikaner, 1969 – 74), Gerald Ford (republikaner 1974 – 77), Jimmy Carter (demokrat, 1977 – 1981), Ronald Reagan (republikaner, 1981 - 1989), George H. W. Bush (republikaner, 1989 - 1993) og Bill Clinton (demokrat, 1993 - 2001).

58) 1962 - 1975, politisk og økonomisk intervensjon, undergraving, Laos
Økonomisk og militær støtte i borgerkrig til Hmong-hæren mot den nasjonalistiske og kommunistiske geriljaen Pathet Lao. I USA er John F. Kennedy (demokrat, 1961 - 1963) president, men krigføringen fortsetter også under presidentene Lyndon B. Johnson (demokrat, 1963 -69), Richard Nixon (republikaner, 1969 – 74) og Gerald Ford (republikaner 1974 – 77).

59) 1962, politisk og militær intervensjon, Cuba
Etter invasjonen i Grisebukta året i forveien, får cubanske myndigheter utplassert sovjetiske atomraketter for å avskrekke nye invasjoner fra USA. USA på sin side sender flåtestyrker som blokker Cuba og dermed oppstår Cuba-krisen. I USA er John F. Kennedy (demokrat, 1961 - 1963) president.

60) 1963, politisk intervensjon og undergraving, Vietnam
Sør-Vietnams første president Ngô Dình Diem blir avsatt i et CIA-støttet statskupp Vietnam. I USA er John F. Kennedy (demokrat, 1961 - 1963) president.

61) 1963, politisk intervensjon og undergraving, Irak
For å oppnå større kontroll over og inntekter fra oljeutvinningen i landet, bistår USA til militærkupp og drapet på ”republikkens far”, Abd al-Karīm Qāsim, og sørger dermed indirekte for at Ba’ath-partiet kommer til makten. Qāsim styrtet i 1958 Iraks eneveldige kongedømme og omdannet Irak til en republikk med Egypt og Egypts president Gamal Nasser som forbilde. Qāsims politikk var ”farlig” for amerikanske økonomiske interesser, især i petroleumssektoren, siden Qāsim også ønsket å følge Nassers nasjonaliseringspolitikk.

Med Ba’ath-partiet med makten får amerikanske oljeselskap fortsette sin virkesomhet uforstyrret i Irak. I USA er John F. Kennedy (demokrat, 1961 - 1963) president.

62) 1964, militær intervensjon, Panama
Panamanere demonstrerer mot USAs okkupasjon av den økonomisk viktige kanalsonen. Et tjuetalls demonstranter blir drept og 500 andre såret av amerikanske tropper. I USA er Lyndon B. Johnson (demokrat, 1963 - 1969) president.

63) 1964, undergraving, politisk og økonomisk intervensjon, Brasil
CIA iscenesetter statskupp mot den demokratisk valgte presidenten João Goulart. Operasjonen fikk kodenavnet ”Brother Sam” og innebar undergravingsarbeid fra CIA. I tillegg hadde USA fire oljetakere, krigsskip og hangarskipet ”Forrestal” liggende utenfor kysten i tilfelle de militære kuppmakerne skulle få behov for støtte. I kuppet tar den brasilianske hærsjefen, Humberto de Alencar Castello Branco, makten.

Militærdiktaturet varte i alt 21 år, altså helt fram til 1985. I løpet av denne tiden skaffet amerikanske storbedrifter seg et solid fotfeste i Brasil. I USA er Lyndon B. Johnson (demokrat, 1963 - 1969) president.

64) 1964 – 1973, militær, politisk, økonomisk intervensjon og undergraving, Vietnam
USA intervenerer i full skala (flyvåpen, bakketropper, etterretning og marine) i borgerkrigen mellom Sør- og Nord-Vietnam. Over to millioner sivile blir drept bl.a. gjennom USAs terrorbombing av byer og landsbygder. Amerikanske tropper gjør seg skyldig i alt fra tortur til en lang rekke massakre på sivile i Vietnam og nabolandene Kambodsja og Laos. Bildet viser amerikanske marinesoldater som torturerer en fange ved hjelp av såkalt "waterboarding".

"Hva USA gjør i Vietnam er det mest fremragende eksempel på filantropi som vi har vært vitne til i våre dager, utført av et folk overfor et annet folk" (redaktør David Lawrence i U.S. News & World Report, 21. feb. 1966, s. 112)

I denne perioden er Lyndon B. Johnson (demokrat, 1963 - 1969) og Richard Nixon (republikaner, 1969 - 1974) presidenter i USA.

65) 1964 - 1983, politisk og økonomisk intervensjon, Uruguay
USA etablerer CIA-underbruket “Office of Public Safety” (OPS) i hovedstaden Montevideo. Oppgaven er å trene landets politi og militære i etterretning og tortur i kampen mot den venstreorienterte geriljaen Tupamaros. I 1964 er Lyndon B. Johnson (demokrat, 1963 - 1969) president i USA.

Den amerikanske støtten til det som senere ble kalt Uruguays "skitne krig" fortsatte helt fram til 1983 og dermed også under presidentene Richard Nixon (republikaner, 1969 - 1974), Gerald Ford (republikaner, 1974 - 1977), Jimmy Carter (demokrat, 1977 - 1981) og Ronald Reagan (republikaner, 1981 - 1989).

66) 1965 - 1973, undergraving samt politisk, økonomisk og militær intervensjon, Laos
USA gjennomfører en rekke bombetokter mot byer og landsbygder i Laos i forbindelse med Vietnam-krigen, og supplerer dette med invasjon fra Sør-Vietnam. Hensikten er å stoppe forsyningslinjer fra Nord- til Sør-Vietnam. Dette bidrar til å utløse borgerkrig i Laos. USA og Thailand finansierer og trener styrker som sloss mot Pathet Lao-styrkene. USA gjennomfører teppebombing med B52-fly.

Avisa “The Guardian” fastslo 03.12.2008 at Laos ble truffet av en B-52 bombelast hvert åttende minutt, 24 timer daglig mellom 1964 og 1973, dvs. mer enn det USA slapp av bomber under hele 2. verdenskrig. Millioner av sivile ble drept. I denne perioden er Lyndon B. Johnson (demokrat, 1963 - 1969) og Richard Nixon (republikaner, 1969 - 1974) presidenter i USA.

67) 1965, politisk og økonomisk intervensjon samt undergraving, Indonesia
CIA iscenesetter et militærkupp der president Sukarno styrtes. En vesentlig grunn er at han står for alliansefrihet (the Non-Aligned Movement), dvs. uavhengighet fra pakter som f.eks. Nato og Warszawapakten. CIA innsetter militærdiktator Mohamed Suharto som president i et usedvanlig blodig militærkupp.

Det regnes med at mellom 500 000 og en million mennesker ble massakrert av Suhartos tropper. CIA hadde på forhånd lagd lister over mennesker som burde myrdes siden de var kommunister eller venstreradikale. Suharto forbød etter kuppet alle venstrepartier, tømte nasjonalforsamlingen for personer som var lojale mot president Sukarno, forbød fagforeninger og innførte sensur i alle media. Lyndon B. Johnson (demokrat, 1963 - 1969) er president i USA.

68) 1965 - 1966, militær, politisk og økonomisk intervensjon, Den Dominikanske republikk
En demokratrisk valgt regjerning ledet av president Juan Bosch velges i 1963. Bosch innfører flere sosiale reformer som lov til å danne fagforeninger, fri helsetjeneste, etc. Han blir motarbeidet av godseiere, finansvesen og konservative prester som avsetter han i et statskupp samme år. For å forhindre at kuppmakerne mister makten, ilandsetter USA 23.000 soldater (Operation Powerpack) i 1965. De okkuperer landet fram til 1966 og til Joaquín Balaguer, tidligere diktator Rafael Trujillos medarbeider, blir ”valgt” til president. I denne perioden er Lyndon B. Johnson (demokrat, 1963 - 1969) president i USA.

69) 1966 - 1967, militær, politisk, økonomisk intervensjon, Guatemala.
For å sikre amerikanske selskapers interesser blir USAs "jungelkrigere", Green Berets, som var beryktet for sin brutalitet fra Vietnam-krigen, sendt inn. Det er usikkert hvor mange guatemalske fagforeningsfolk og oposisjonelle de drepte i disse årene mens Lyndon B. Johnson (demokrat, 1963 - 1969) er president i USA.

70) 1967, politisk intervensjon og undergraving, Hellas
Ved hjelp av CIA foretar det greske militæret et statskupp og kaster den demokratisk valgte regjeringen til Panagiotis Kanellopoulos. Kuppmakerne innsetter en militærjunta som senere blir kjent som oberst regimet med Papadopoulos som leder.

På kort tid gjør juntaen seg beryktet for tortur og systematiske brudd på menneskerettighetene. USA ønsket i særdeleshet på denne tiden å framstå som "den frie verdens" leder og som en usvikelig forsvarer av demokrati, tale - og pressefrihet, og menneskerettigheter. Juntaårene i Helles førte til at USA fikk vansker med å opprettholde denne løgnen for folk i Europa og især for grekerne. Derfor er grekerne den dag i dag særdeles skeptiske til amerikansk propaganda av enhver art.

USA-president Bill Clinton ba i 1999 om unnskyldning for USAs innblanding i Hellas sine indre anliggender, og for USAs uforbeholdne støtte til juntaregiment i perioden 1967 - 74. I juntaperioden 1967 - 1974 er Lyndon B. Johnson (demokrat, 1963 - 1969), Richard Nixon (republikaner, 1969 - 1974) og Gerald Ford (republikaner, 1974 - 1977) presidenter i USA.

(Bildet viser oberstjuntaen i Hellas. Kilde: Wikipedia)

71) 1967, militær og politisk intervensjon, Bolivia
CIA-agenter med Félix Rodríguez i spissen, henretter den cubanske revolusjonshelten Ernesto Che Guevara etter at han tidligere er blitt tatt til fange av bolivianske soldater og amerikanske "spesialstyrker". I 1967 er Lyndon B. Johnson (demokrat, 1963 - 1969) president i USA.

72) 1969 – 1975, militær intervensjon, Kambodsja
USA teppebomber / terrorbomber landsbyer og jungelområder og sender inn soldater for å ødelegge transportruter som den vietnamesiske frigjøringsbevegelsen Viet Cong har mellom Nord- og Sør-Vietnam. Kambodia-spesialistene Milton Osborne, David P. Chandler og Ben Kiernan hevder at denne bombingen var en vesentlig årsak til at maoistbevegelsen Røde Khmer fikk økt oppslutning blant folk i Kambodia.

Det er anslått at vel 1,5 - 2 mill. mennesker ble drept direkte og indirekte som følge av krigføringen i perioden 1969 - 1975. I perioden 1975 - 1979 hadde Røde Khmer makten i Kambodsja og drepte mellom 1 mill - 2,5 mill. mennesker. De ble fjernet fra makten i 1979 av Viet Cong-styrker fra Vietnam. I denne perioden har USA disse presidentene: Lyndon B. Johnson (demokrat, 1963 - 1969), Richard Nixon (republikaner, 1969 - 1974) og Gerald Ford (republikaner, 1974 - 1977).

73) 1970, militær intervensjon, Oman
Amerikanske marinesoldater blir sendt inn i Oman for å lede en mulig invasjon av Iran. Invasjonen har til mål å motvirke en mulig revolusjon mot det USA-støttede diktaturet til Sjah Mohammad Reza Pahlavi. I 1970 er Richard Nixon (republikaner, 1969 - 1974) president i USA, og utenriksminister Henry Kisinger

74) 1973, undergraving, politisk og økonomisk intervensjon, Chile
I årene 1970 - 1973 og med påtrykk fra amerikanske industrigiganter som f.eks. ITT, planlegger og gjennomfører CIA et blodig statskupp mot den demokratisk valgte presidenten, Salvador Allende. En vesentlig årsak er Allendes planer om å nasjonalisere de chilenske kobbergruvene som amerikanske selskap som ITT kontrollerer.

CIA innsetter general Augusto Pinochet som diktator og støtter oppbyggingen av DINA som senere blir beryktet over hele verden for sin tortur og grusomhet. Flere av DINAS torturister har sin "utdanning" fra amerikanske sentre som f.eks. School of Americas. Denne "skolen" er senere blitt omdøpt til Western Hemisphere Institute.

I henhold til Rettig-rapporten (1993) og Valech-rapporten (2004) ble over 3.200 mennesker drept, 80.000 fengslet uten rettegang og 30.000 torturert. Over 200.000 chilenere rømte fra landet under diktaturårene til Pinochet.

I USA var Richard Nixon (republikaner, 1969 - 1974) president i kuppåret 1973, og kuppet ble i stor grad gjennomført av CIA med aktiv støtte fra utenriksminister Henry Kissinger. I perioden fra 1973 og fram til Pinochets avgang i 1981 ble Chile-juntaen aktivt støttet av USA under presidentene Gerald Ford (republikaner, 1974 - 1977) og dels Jimmy Carter (demokrat, 1977 - 1981).

75) 1975 – 1999, undergraving, politisk og økonomisk intervensjon, Øst-Timor
USA støtter og bistår i 1975 Indonesias diktator Suhartos angrep på og okkupasjon av Øst-Timor som opphørte som portugisisk koloni i 1975. En plass mellom 150.000 - 200.000 av en befolkning på knapt 700.000 blir drept i løpet av okkupasjonen som varte fram til 1999.

I denne perioden er disse presidenter i USA: Gerald Ford (republikaner, 1974 - 1977), Jimmy Carter (demokrat, 1977 - 1981), Ronald Reagan (republikaner, 1981 - 1989), George H. W. Bush (republikaner, 1989 - 1993) og Bill Clinton (demokrat, 1993 - 2001)

76) 1975 – 2002, undergraving, politisk og økonomisk intervensjon, Angola
Angola blir selvstendig fra Portugal i 1975, men etter frigjøringen bryter det ut borgerkrig mellom de to frigjøringsbevegelsene MPLA og UNITA. UNITA får militær og økonomisk støtte fra diktator Mobutu i Zaire/Kongo, fra apartheidstaten Sør-Afrika og fra USA. Sør-Afrika bistår UNITA med bl.a. agenter og spesialtropper. MPLA får på sin side våpenleveranser og økonomisk støtte fra Sovjetunionen og militær samt humanitær støtte fra Cuba.

MPLA vinner det første lovlig gjennomførte valget i 1992, men det aksepteres ikke av UNITA som fortsetter sitt opprør, fortsatt med støtte fra USA. Kampene varer helt fram til 2002 da lederen av UNITA, Jonas Savimbi, dør. De gjenværende UNITA-lederne omdanner UNITA til et lovlig parti som, ved valget i 2008, fikk 16 av 220 seter i parlamentet. Det sier sitt om UNITAs store folkelig støtte, som var et av USAs argumenter for å støtte UNITA.

I løpet av denne perioden har USA følgende presidenter: Gerald Ford (republikaner, 1974 - 1977), Jimmy Carter (demokrat, 1977 - 1981), Ronald Reagan (republikaner, 1981 - 1989), George H. W. Bush (republikaner, 1989 - 1993), Bill Clinton (demokrat, 1993 - 2001) og George W. Bush (republikaner, 2002 - 2009)

77) 1979 – 1990, undergraving, politisk, økonomisk og militær intervensjon, Nicaragua
USA invaderte Nicaragua første gang i 1894. Deretter fulgte en rekke militære og politiske intervensjoner som alle tok sikte på å tjene interessene til amerikanske bedrifter som var opptatt av god og billig tilgang til landets naturressurser.

I 1979 styrtes diktaturet til Anastasio Somoza Debayle av den nasjonale frigjøringsbevegelsen FSLN (Frente Sandinista de Liberación Nacional). Med et visst unntak fra en periode under USA-president Jimmy Carter, hadde USA støttet Somoza-dynastiet helt siden 1936.

Etter FSLNs maktovertakelse og på direkte oppdrag fra daværende president i USA, Ronald Reagan, iverksetter CIA sin undergraving av Nicaragua. De rekrutterer og trener opp høyreekstremist-organisasjonen Contras, som bl.a. gjennom terror mot sivilbefolkningen, gradvis svekker FSNL's store folkelige oppslutning. I tillegg blir økonomien i landet svekket på grunn av USAs handelsblokade og de stadige ødeleggelsene som Contras står bak. Til tross for at USA ønsker at resten av verden skal oppfatte krigen mot Nicaragua som en borgerkrig, er det flere eksempler på at militære enheter fra USA deltar direkte i kampene. Et eksempel er amerikanske styrker (trolig Navy Seal) som i februar 1984 minelegger havnen i Corinto. Et annet eksempel er angrepet 10. okt. 1983 der CIA og US Navy Seal ødelegger et lager på 12 mill. liter drivstoff.

Da krigen var over i 1990 er Nicaragua konkurs, over 50.000 mennesker er blitt drept i trefninger med Contras og amerikanske spesialstyrker og over 150.000 mennesker har flyktet til utlandet. I USA fikk CIAs aktivitet et forsiktig etterspill gjennom den såkalte Iran-Contras-affæren. Det verste var ikke at man gjennom stråmenn (Contras) hadde angrepet, myrdet mennesker og ødelagt økonomien i et annet land. Det verste var at man hadde brukt penger fra våpensalg til Iran til å finansiere Contras. Det sier ikke så rent lite om amerikansk etikk og utenrikspolitikk.

USA hadde følgende presidenter under sin krig mot FSNL og Nicaragua: Jimmy Carter (demokrat, 1977 - 1981), Ronald Reagan (republikaner, 1981 - 1989) og George H. W. Bush (republikaner, 1989 - 1993).

78) 1983, politisk og militær intervensjon, Grenada
I 1979 styrtes regjeringen på øystaten Grenada av Maurice Bishop som har stor folkelig støtte. Bishop forbyr andre partier og innleder et samarbeid med Cuba inntil en ny revolusjon styrter han i 1983. Maurice Bishop blir henrettet av det nye regimet. Under påskudd om at Cuba er i ferd med å få for stor dominans på Grenda - til tross for at de nye makthaverne har skutt "Cuba-vennen" Bishop(!)- invaderer USA øystaten og sørger for å få på plass et USA-lydig regime. Vel 400 grenadiere og et mindre antall cubanere blir drept under invasjonen. I USA er Ronald Reagan (republikaner, 1981 - 1989) president.

79) 1987 - 1988, politisk, økonomisk og militær intervensjon, Iran
USA skyter ned et iransk passasjerfly over Den persiske gulf. USA støtter president Saddam Hussein i Irak med våpen og økonomi i krigen mot Iran. I USA er Ronald Reagan (republikaner, 1981 - 1989) president.

80) 1989, militær og politisk intervensjon, Filippinene
I desember 1989 deltar hangarskipet USS Enterprise i operasjonen "Classic Resolve". Den har som mål å forhindre at president Corazon Aquino blir styrtet i et statskupp ledet av oberst Gregorio Honasan som tidligere hadde bidratt til å styrte den korupte og USA-vennlige president Ferdinand E. Marcos. Jagerfly fra US Airforce angriper flyene til kuppmakerne. Kuppet mislykkes.

81) 1989 - 1990, undergraving, politisk, økonomisk og mlitær intervensjon, Panama
USA invaderer Panama, arresterer militærdiktator og tidligere CIA-medløper Manuel Noriega og oppløser den panamanske hæren. Noriega har helt siden 1958 vært en nær alliert med USA og bl.a. støttet amerikanske intervensjoner både mot Sandinistene (FSNL) i Nicaragua og FMLN i El Salvador.

Når USA nå avskriver han som alliert, synes det å ha sin bakgrunn i at USA ikke er fornøyd med hjelpen fra Noriega i forbindelse med CIA's undergraving av FSNL og FMLN. Dette er imidlertid hemmelig informasjon som ikke kan brukes offentlig. Derfor trenges et påskudd og det blir at Noriegas tropper skal ha banket opp(!) noen amerikanere. Dette hevdes i sin tur å være grunnen USAs operasjon ”Just Cause” mot Panama. Andre påskudd er at Noriega driver med pengevasking og narkotikasmugling, noe som ikke er ukjent for USA siden Noriega har gjort dette i alle år mens han samarbeidet med CIA. I kampene blir et sted mellom 1000 og 2000 panamanere drept. Flesteparten sivile. I USA er George H. W. Bush (1989 - 1993) president.

USAs overgrep, 1846 -1939

I serien "USAs overgrep opp gjennom tidene" er dette artikkel nr. 2 i en serie på fire.





















(Illustrasjonen "Ten Thousand Miles From Tip to Tip" er hentet fra "Philadelphia Press" som i 1898 stolt kommenterer annekteringen av andre lands territorier og dermed utvidelsen av USAs territorium)

Oversikten nedenfor strekker seg fra 1846 og fram til andre verdenskrig (1939 - 1945). Denne epoken i USAs historie preges av at landet vokser fram som industriell stormakt. Særlig fordi USAs industri i økende grad etter 1910 blir mer effektiv enn koloni- og industristormakten Storbritannia. Samtidlig hadde USA lært av Storbritannia, som USA selv maktet å løsrive seg fra i 1778, og i perioden 1846 - 1939 adopterer USA selv en kolonial og imperialistisk praksis som stort sett er i full aktivitet den dag i dag, over 160 år etter.

Denne praksisen går bl.a. ut på at egen industriell effektivitet er vel og bra, men skal man slå sine konkurrenter, er det også viktig å skaffe seg tilgang til billige råvarer og arbeidskraft samt flere og større markeder enn sitt eget hjemmemarked. USAs utenrikspolitikk i denne fasen tar derfor først og fremst sikte på å skaffe amerikanske industrikonsern som f.eks. United Fruit Company, DuPont, Ford, Proctor & Gamble, General Electric, Standard Oil og ITT, kontroll over viktige industrielle råvarer som kakao, kaffe, gummi, malmer, industrimineraler, tropiske frukter, krydder, naturlige kjemikalier, etc. Virkemidlene var politisk undergraving, militære angrep, okkupasjoner, diplomatiske trusler og annekteringer av andre lands territorier. Med unntak av annektering, er USAs virkemidler stort sett de samme i dag.

1) 1846 - 1848, militær intervensjon og annektering, Mexico
I 1821 blir Mexico uavhengig av Spania. I årene etterpå er det stor innvandring av amerikanske borgere til den meksikanske provinsen Texas. I 1836 erklærer innvandrerne Texas som egen republikk, uavhengig av Mexico. Dette fører til at USA legger fram en krigsærklæring i form av store territoriale krav overfor Mexico.

USA vant krigen og tvang Mexico til å avstå Texas, California, Nevada, Utah, samt deler av Colorado, Arizona, New Mexico og Wyoming. Mexico mistet med dette ca. 55 % av sitt territorium. På denne tida er James Polk Knox (Demokrat, 1845 - 1849) president i USA.

2) 1854, militær intervensjon, Japan
USAs flåtestyrke angriper Japan og tvinger landet til å inngå en traktat med USA (Kanagawa-traktaten) som åpner Japan for amerikanske økonomiske interesser. Dette skjer mens Franklin Pierce (Demokrat, 1853 - 1857) er president i USA.

3) 1883 - 1898, militær okkupasjon og annektering, Hawaii
USA ilandsetter soldater og annekterer det uavhengige kongedømmet Hawaii som i 1898 gjøres til en del av USA. Dette skjer under presidentene Chester A. Arthur (Republikaner, 1881 - 1885), Grover Cleveland (Demokrat, 1885 - 1889 og 1893 - 1897), Benjamin Harrison (Republikaner, 1889 - 1893) og William McKinley (Republikaner, 1897 - 1901).

4) 1889, militær intervensjon og okkupasjon, Cuba
Under påskudd om at spanske aktivister har sprengt kanonbåten ”USS Maine” på havnen i Havanna, erklærer USA krig mot Spania. Det blir innledning til den ”spansk – amerikanske krig” fra 25. april til 10. des. 1889.

Til tross for at cubanske frigjøringsgrupper hadde kjempet mot det spanske kolonistyret i flere tiår og deltatt aktivt i kampene også i 1889, får de ingen innflytelse over sitt eget land ved fredsinngåelsen (Paris-avtalen) mellom USA og Spania. USA okkuperer Cuba og landet blir under amerikansk styre fram til 1902. Dette skjer under president Grover Cleveland (Demokrat, 1885 – 1889) og Benjamin Harrison (Republikaner, 1889 – 1893).

5) 1890, militær internvensjon, Argentina
Tropper sendes til Buenos Aires for å beskytte amerikanske økonomiske interesser i forbindelse med en folkelig oppstand mot landets mektige godseiere. Dette skjer under president Benjamin Harrison (Republikaner, 1889 – 1893).

6) 1891, militær intervensjon, Chile
USA sender tropper til Chile som settes inn i borgerkrigen mellom president Balmaceda og tilhengerne av nasjonalforsamlingen. Igjen gjelder det å støtte og beskytte amerikanske interesser i bl.a. gruveindustrien. På denne tida er Benjamin Harrison (Republikaner, 1889 – 1893) president i USA.

7) 1891, militær intervensjon og annektering, Haiti
Tropper sendes for å slå ned en oppstand blant svarte arbeidere. USA annekterer øya Navassa som amerikansk territorium. Dette skjer under president Benjamin Harrison (Republikaner, 1889 – 1893).

8) 1894, militær intervensjon, Nicaragua
USA ilandsetter soldater i Bluefields for å beskytte amerikanske økonomiske interesser i bananer og tropiske treslag. Okkupasjonen varer en måned, og tar sikte på å få nicaraguanerne til å ”holde fingrene unna” USAs interesser i Nicaragua. Dette skjer mens Grover Cleveland (Demokrat, 1893 - 1897) er president i USA.

9) 1894 - 1895, militær intervensjon, Kina og Korea
USA ilandsetter marinesoldater i Kina og i Soul i Korea under den første japansk-kinesiske krig (1894 - 95) for å beskytte amerikanske økonomiske interesser. Dette skjer mens Grover Cleveland (Demokrat, 1893 - 1897) er president i USA.

10) 1895, militær intervensjon, okkupasjon og deling av landet, Colombia
USA ilandsetter marinesoldater i Colombia i 1895. I 1903 løsriver soldatene med støtte fra lokale godeiere en Colombisk provins (Panama) og gjør den til en ”selvstendig stat”. Panamakanalen påbegynnes i 1901. I 1914 og under president Woodrow Wilson, blir provinsen annektert av USA fram til 1999. Hensikten er å kontrollere sjøveien til Stillehavet samt markeder og ressurser i Asia og Oseania. Dette skjer mens Grover Cleveland (Demokrat, 1893 - 1897) er president i USA.

11) 1896, militær intervensjon, Nicaragua
USA ilandsetter marinesoldater i havnebyen Corinto for å beskytte amerikanske økonomiske interesser under politiske uroligheter. Dette skjer mens Grover Cleveland (Demokrat, 1893 - 1897) er president i USA.

12) 1898, militær intervensjon, Nicaragua
Marinesoldater ilandsettes i havnebyen San Juan del Sur for å beskytte amerikanske økonomiske interesser under politiske uroligheter. Dette skjer under William McKinley (Republikaner, 1897 - 1901) presidentperiode i USA.

13) 1898 - 1901 - 1913, militær intervensjon og okkupasjon, Filippinene
I 1897 tvang den filippinske frigjøringsbevegelsen Spania til å oppgi Filippinene som koloni. Det hele tar en ny vending da spanjolene taper den spansk-amerikanske krig (1889), og tvinges til å selge Filippinene, Guam og Puerto Rico til USA for 20 millioner dollar. USA angriper den gryende selvstendige nasjonen, og utløser dermed den filippinsk-amerikanske krig (1899 – 1913).

Krigen avsluttes i 1901, men det føres geriljakrig mot okkupantene fram til 1913. Amerikanske tropper gjør seg gjentatte ganger skyldig i alt fra regulært folkemord til krigsforbrytelser og tortur. Brutaliteten i de amerikanske marinesoldatenes herjinger lar seg til slutt ikke hemmeligholde lenger, og kommer mer til syne i amerikanske aviser.

Avsløringene av de amerikanske troppenes atferd sjokkerer bl.a. forfatteren Mark Twain som kritiserer overgrepene på det sterkeste. I 1913 anslås de sivile tapene å ligge på en plass mellom 500.000 til 1.000.000 filippinere.

Dette skjer under presidentperiodene til William McKinley (Republikaner, 1897 - 1901), Theodore Roosevelt (Republikaner, 1901 - 1909) og William Taft (Republikaner, 1909 - 1913).

Filippinene får sin selvstendighet først i 1946. På dette tidspunktet har amerikanske økonomiske interesser forankret seg og har fortsatt stor økonomisk kontroll over landet.

(Illustrasjonen er hentet fra New York Journal, 5. mai, 1902. Teksten lyder "Drep alle over ti år" og henspiller seg på ordren som US-general Jacob H. Smith ga sine tropper på Filippinene. Kunstneren har treffende nok erstattet USAs nasjonalsymbol, ørnen, med en svart gribb)

14) 1899, militær intervensjon, Samoa
Marinesoldater ilandsettes for å sikre at en USA-vennlig regent kommer på tronen. Krigsskipet "USS Philadelphia" og krigsskip fra Storbritannia angriper de innfødte med artilleri. Dette skjer under William McKinleys (Republikaner, 1897 - 1901) presidentperiode i USA.

15) 1899, militær intervensjon, Nicaragua
Marinesoldater ilandsettes ved Bluefields under William McKinleys (Republikaner, 1897 - 1901) presidentperiode i USA.

16) 1898 - 1901, militær intervensjon, Kina
USA ilandsetter soldater for å slå ned det kinesiske opprøret (Bokseropprøret) mot utenlandsk imperialisme. I alt 45.000 tungt bevæpnede soldater fra ”Åttenasjonsalliansen” (USA, Storbritannia, Frankrike, Italia, Tyskland, Russland og Østerrike-Ungarn) deltar i krigen mot kineserne. Dette skjer under presidentperioden til William McKinley (Republikaner, 1897 - 1901).

Den 7. sept. 1901 tvinges Kina til å underskrive ”Bokserprotokollen”. Der tvinges de til bl.a. å betale 333 mill. dollar som straff og krigsskadeerstatning(!) Dessuten må de godta at utenlandske misjonærer og forretningsfolk fritt skal kunne ferdes rundt om i landet. Et godt eksempel på imperialismens praksis med å kombinere militærmakt, forretningsvirksomhet og religion (sverd, børs og katedral) i arbeidet for å underlegge seg andre nasjoner og kulturer.

17) 1903, 1907, 1911, 1912, 1924, 1925, militære intervensjoner, Honduras
USAs marine og marinesoldater intervenerer i perioden 1903 – 1925 hele syv ganger for å forhindre revolusjon og beskytte amerikanske interesser, især innen frukthandel (United Fruit Company) og gruveindustri. I løpet av denne perioden fungerer følgende amerikanske presidenter: Theodore Roosevelt (Republikaner, 1901 - 09), William H. Taft (Republikaner, 1909 - 1913), Woodrow Wilson (Demokrat, 1913 - 1921) og Calvin Coolidge (Republikaner, 1923 - 1929)

18) 1903 -1904, militær intervensjon, Den Dominikanske republikk
Marinesoldater fra USA slår ned et opprør mens Theodore Roosevelt (Republikaner, 1901 - 09) er president i USA.

19) 1904 -1905, militær intervensjon, Korea
Marinesoldater ilandsettes under den russisk-japanske krig for å beskytte amerikanske økonomiske interesser. I USA er Theodore Roosevelt (Republikaner, 1901 - 09) president.

20) 1907, militær intervensjon, Honduras
Marinesoldater ilandsettes i forbindelse med krig mellom Nicaragua og Honduras. Igjen er hensikten å beskytte amerikanske økonomiske interesser. I USA er Theodore Roosevelt (Republikaner, 1901 - 09) president.

21) 1908, militær intervensjon, Panama
Marinesoldater ilandsettes for å sikre at USA-vennlige politikere vinner et ”demokratisk” valg. I USA er Theodore Roosevelt (Republikaner, 1901 - 09) president.

22) 1906 - 1909, militær intervensjon og okkupasjon, Cuba
Under et demokratisk valg der cubaneren Tomas Estrada Palma vinner valget, intervenerer USA med marinesoldater, okkuperer landet og innsetter en amerikansk guvernør for å styre Cuba. Årsaken er at Palma ønsker bedre handelsvilkår med USA enn det USA er villig til å gi nabolandet. Dette skjer mens Theodore Roosevelt (Republikaner, 1901 - 09) er president i USA.

23) 1910, militær intervensjon, Nicaragua
Amerikanske marinesoldater ilandsettes i Bluefields and Corinto. Igjen er hensikten å støtte og beskytte amerikanske økonomiske selskaper. I USA er William H. Taft (Republikaner, 1909 - 1913) president.

24) 1912, militær intervensjon, Cuba
USA ilandsetter soldater for å beskytte USAs økonomiske interesser i Havanna i forbindelse med korrupsjonsskandaler under president Miguel Gómez. I USA er William H. Taft (Republikaner, 1909 - 1913) president.

25) 1912 - 1933, militær intervensjon og okkupasjon, Nicaragua
USAs marinesoldater og flystyrker okkuperer Nicaragua i 20 år. Hensikten er å støtte den USA-vennlige regjerningen i kampen mot geriljaen til Augusto C. Sandino, og slik trygge amerikanske økonomiske interesser. Sandino ble i 1934 myrdet av general Anastasio Somoza som to år senere begikk statskupp.

Somoza etablerte et familiedynasti som ble USAs trofaste støttespiller i 43 år, og som ble viden kjent for sine systematiske brudd på menneskerettighetene. På linje med de fleste andre amerikanske presidenter så også president Harry Truman (1945 - 1953) bort fra slikt. Utsagnet "He's a bastard, but he's our bastard" taler sitt tydelige språk om hvor dypt respekten for folkerett og menneskerettigheter tradisjonelt har stukket hos amerikanske presidenter.

Okkupasjonen begynner under president William H. Taft (Republikaner, 1909 - 1913) og "avsluttes" under president Franklin D. Roosevelt (Demokrat, 1933 - 1945).

26) 1914 - 1918, militær intervensjon, Mexico
Valgsvindel fra president Diaz utløser den mexicanske revolusjonen (1910 – 1921). Francisco Madero, oppfordrer til folkelig opprør. Med seg har han Emiliano Zapata og Pancho Villa. I 1911 går Diaz av og Madeo blir president inntil han avsettes av general Huerta i 1913.

I 1914 og under president Woodrow Wilson (Demokrat, 1913 - 1921) griper USA inn med en stor flåte- og troppestyrke som blokkerer havnen i Veracruiz slik at Huerta ikke kan motta våpen og penger fra den tyske keiser Wilhelm II. Huerta flykter og USA påser at Venustiano Carranza velges til president. Villa og Zapata bryter med Carranza fordi han ikke vil skape en mer rettferdig politikk for jordløse og fattige.

27) 1914 - 1924, militær intervensjon og okkupasjon, Den Dominikanske republikk
Marinesoldater slår ned et opprør i byen Santo Domingo og okkuperer Haiti for å sikre amerikanske økonomiske interesser, især innen sukker. USA innsetter en militærregjering med Harry Shepard Knapp som leder. Befolkningen starter en geriljakrig mot okkupantene med utgangspunkt i de østlige provinsene i landet. Okkupasjonen starter under president Woodrow Wilson (Demokrat, 1913 - 1921) og avsluttes under president Calvin Coolidge (Republikaner, 1923 - 1929).

28) 1914 - 1934, militær intervensjon og okkupasjon, Haiti
Amerikanske banker klager over at Haiti ikke er i stand til å betjene lån. Flåtestyrker og marinesoldater angriper og okkuperer Haiti i 1914. Okkupasjonen er brutal og varer til 1934. I løpet av disse årene årelates Haiti tilstrekkelig til at amerikanske økonomiske interesser er fornøyd. Okkupasjonen starter under president Woodrow Wilson (Demokrat, 1913 - 1921) og avsluttes under president Franklin D. Roosevelt (Demokrat, 1933 - 1945).

29) 1916 - 1920, militær intervensjon, Cuba
USA intervener i demokratisk valg på Cuba mens Woodrow Wilson (Demokrat, 1913 - 1921) er president i USA. I 1916 lå alt an til at Alfredo Zayas y Alfonso ville bli valgt til Cubas president, men USA griper inn og sørger for at USAs stråmann, general Mario Garcia Menocal, blir sittende fram til 1920.

30) 1917 - 1933, militær intervensjon, okkupasjon og forsøk på annektering, Cuba
Tropper ilandsettes og okkuperer landet i 16 år. USA erklærer Cuba som et økonomisk protektorat underlagt USA. Okkupasjonen starter under USA-president Woodrow Wilson (Demokrat, 1913 - 1921) og avsluttes under president Franklin D. Roosevelt (Demokrat, 1933 - 1945)

31) 1917 - 1922, militær intervensjon, Sovjetunionen
Etter oktoberrevolusjonen i 1917 gjennomfører USA fem landinger av tropper som har som mål og støtte ”de hvite” og sørge for at revolusjonen går til grunne. Intervensjonene skjer under presidentene Woodrow Wilson (Demokrat, 1913 - 1921) og Warren G. Harding (Republikaner, 1921 - 1923)

32) 1919, militær intervensjon, Honduras
Under president Woodrow Wilson (Demokrat, 1913 - 1921) ilandsettes marinesoldater etter valg for å trygge amerikanske interesser.

33) 1920, militær intervensjon og okkupasjon, Guatemala
USA sender krigsskip og marinesoldater som okkuperer deler av Guatemala i to uker i forbindelse med streikende fagforeninger. Hensikten er å slå ned streiken og beskytte amerikanske investeringer. I USA er Woodrow Wilson (Demokrat, 1913 - 1921) president.

34) 1922, militær intervensjon, Nicaragua
Krigsskipet "USS Galveston" ilandsetter marinesoldater for angivelig å styrke USAs ambassadevakt i forbindelse med politiske uroligheter i landet. I USA er Warren G. Harding (Republikaner, 1921 - 1923) president.

35) 1922, militær intervensjon, Tyrkia
Tropper ilandsettes i Smyrna i Tyrkia for å kjempe mot tyrkiske nasjonalister som ledes av Mustafa Kemal AtaTürk, grunnleggeren av det moderne Tyrkia. Dette skjer mot slutten av den Gresk-Tyrkiske krig (1919 - 1922), og synes å være et av de få tilfeller der USAs angrep på et annet land, ikke kan tilskrives amerikanske øknomiske interesser. Snarere er det her snakk om å leve opp til forpliktelser som USA hadde inngått med sine allierte i forbindelse med 1. verdenskrig (1914 - 1918). Ikke desto mindre kan det sees som et brudd på folkeretten, dels fordi 1. verdenskrig og dermed alliamseforholdene var fullendt, og dels fordi Tyrkia ikke hadde stått bak noe angrep på USA som ga USA rett til å forsvare seg.

I USA er Warren G. Harding (Republikaner, 1921 - 1923) president.

36) 1922 - 1927, militær intervensjon, Kina
Tropper sendt i forbindelse med et opprør i befolkningen og for å beskytte amerikanske økonomiske interesser. Intervensjonene skjer under president Warren G. Harding (Republikaner, 1921 - 1923) og Calvin Coolidge (Republikaner, 1923 - 1929)

37) 1924 – 1925, militær intervensjon, Honduras
Tropper ilandsettes to ganger under et valg for å sikre valg av USA-vennlige politikere. I USA er Calvin Coolidge (Republikaner, 1923 - 1929) president.

38) 1925, militær intervensjon, Panama
Marinesoldater ilandsettes for å slå ned en generalstreik. I USA er Calvin Coolidge (Republikaner, 1923 - 1929) president.

39) 1927 - 1934, militær intervensjon, Kina
Marinesoldater utstasjoneres i store deler av landet for å støtte Komintang (Chiang Kai-shek) i konfliktene med uavhengige krigsherrer og Mao Zedongs bevegelse. Invasjonene skjer under presidentene Calvin Coolidge (Republikaner, 1923 - 1929) og Herbert Hoover (Republikaner, 1929 - 1933)

40) 1932, militær intervensjon, El Salvador
Krigsskip sendes for å slå ned et opprør ledet FMLN (Farabundo Martí National Liberation Front) som ønsker en jordreform / jord til fattigbønder. I USA er Herbert Hoover (Republikaner, 1929 - 1933) president.

USAs overgrep opp gjennom tidene

Barak Obama ble høsten 2008 valgt til USAs 44. president. Med unntak av en del reaksjonære politikere og økonomiske maktgrupper i verden, trakk de fleste et lettelsens sukk. Endelig var verden kvitt vår tids største imperialistiske avskum, krigsforbryteren og torturforkjemperen George W. Buch og hans republikanske gangstere. Politikere og regjeringer rundt om i verden, som tidligere hadde logret som servile hunder for Bush-banden, ga seg nå til å lovprise og geniforklare Obama. Det sier en god del om redeligheten og den etiske standarden til disse politikere.

En av dem var Norges FrP-leder Siv Jensen som i 2008 var utenlandsk representant på Det Republikanske Partis årsmøte, men som etter valget av Obamba var blant de første norske gratulantene.

Nå i mai 2009 har Obamas presidentperiode bare vart i noen måneder. Det er derfor altfor tidlig til å avgjøre om han står for en kvalitativ annen politikk enn den notoriske bølle-politikken som så langt har kjennetegnet USAs utenrikspolitikk. Historiske fakta taler dessverre for at vi kommer til å se langt etter endringene. Uavhengig om amerikanske presidenter har kommet fra det republikanske eller det demokratiske parti, har utenrikspolitikken ligget fast opp gjennom tidene. Hovedmålet er å trygge amerikanske storbedrifters økonomiske interesser, og utenrikspolitikken kan kort beskrives som en praksis i fem ledd:

1. Lag et påskudd om at USA vil ivareta en eller annen høyere hensikt (verdensfreden, menneskerettighetene, rettferdigheten, demokratiet, etc.)


2. Bruk deretter dette påskuddet til å rettferdiggjøre at USA dessverre ser seg nødt til å bryte folkeretten, og angripe eller intervenere i et annet lands indre anliggender.


3. Hold skjult for allmennheten at hensikten med intervensjonen er å tjene USAs egne økonomiske interesser og ambisjoner


4. Blir bløffen avslørt av uavhengige media eller journalister som det ikke har vært mulig å kjøpe, benekt alt og forsøk å stemple alle avsløringer som oppspinn og USA-fiendtlig propaganda uten rot i virkeligheten


5. Hvis det heller ikke virker, spark ansvaret nedover i rekkene og finn noen syndebukker. Still gjerne en offiser eller noen menige soldater for retten for å ha handlet på egen hånd, uten at politiske eller militære overordnede var involvert

Ser vi denne praksisen i lys av de tre første leddene, har vi her i Norge et godt ordtak som beskriver en slik praksis. Her hos oss heter det: ”Skit i Norge, leve Toten!” Den amerikanske varianten er: ”Skit i verden, leve USA!” Ser vi denne praksisen i lys av de to siste leddene, har vi oppskriften som uetiske kommunikasjonsrådgivere mener alle politikere bør lære seg, for å kunne føre sine velgere og resten av befolkningen bak lyset. "Det viktigste er ikke å snakke sant, men å bli gjenvalgt", heter det blant de skurkene.

I noen innlegg i tida framover settes fokus på USAs brudd på folkeretten gjennom sine illegitime intervensjoner i andre lands indre anliggender. I flere av disse intervensjonene bryter USA også en rekke andre internasjonale konvensjoner som f.eks. Genèvekonvensjonene og FNs menneskerettighetskonvensjoner.

Følgende kilder er blitt brukt i arbeidet med å lage innleggene i denne serien:

• William Blum, "Rogue State. A guide to the world's only superpower”, Common Courage Press, 2000
• William Blum, "Killing hope - U.S. Military and CIA Interventions Since World War II", Common Courage Press, 1995
• Noreena Hertz, "Den tause revolusjonen - Global kapitalisme og demokrati", Cappelen, 2004
• Jan Nederveen Pieterse, "Is ther hope for uncle Sam? - Beyond the American Bubble," Zed Books, 2008
• Eduardo Galeano, "Latinamerikas åpne årer", Pax, 1979
• Naomi Klein, "Sjokkdoktrinen - Katastrofekapitalismens fremmarsj", Oktober, 2007
• Den engelske, norske og spanske utgaven av nettleksikonet Wikipedia
• Howard Zinn, ”USA – folkets historie”, Oktober forlag, 2006
• Ziauddin Sardar og Merryl W. Davies, "Hvorfor hater så mange USA?", Spektrum forlag, 2002

Følgende hendelser er ikke tatt med i innleggene i denne serien:

• USAs invasjoner og krigshandlinger i forbindelse med 1. og 2. verdenskrig
• Ilandsetting av militærpoliti i utenlandske stater
• Krigsfartøy sendt for å underbygge amerikanske diplomatiske trusler
• Ilandsetting av ytterligere tropper i land der det allerede finnes amerikanske tropper
• Dekkoperasjoner hvor amerikanske bakkestyrker ikke er direkte underlagt amerikansk kommando
• Dekkoperasjoner der US Airforce-piloter flyr utenlandske fly for ikke å avsløre USA innblanding i et lands indre anliggender
• Redningsoperasjoner av personer som er blitt tatt som gisler av organisasjoner som er i konflikt med USA
• Rådgiving og trening av utenlandsk militært og politisk personell, herunder opplæring i tortur og terrorisme på bl.a. School of Americas, dersom det ikke også har involvert deltakelse fra amerikansk militært personell i kamphandlinger på fremmed territorium
• Drap og drapsforsøk foretatt på utenlandske statsledere som ikke også har medført deltakelse i statskupp