Fredsnasjonen Norge og tortur

Beklager. Jeg har forsømt meg. I mitt forrige innlegg om fredsnasjonen Norge og vår krigsarmè i Afghanistan, kom jeg dessverre i skade for å glemme at Norges krigsarme også samarbeider med våre allierte når det gjelder tortur. Riktignok antydet jeg det i mitt forrige innlegg, men sa det ikke i klartekst.

Derfor legger jeg meg fullstendig flat og takker Aftenposten som med sin gode journalistikk har gitt meg en fortjent oppstrekker. Vår krigsarme i Afghanistan er også delaktig i tortur. Nå er det sagt! Og dermed foreligger det nok et argument for ikke å ta krigsarmeen tilbake til Norge, men selge dem til et eller annet diktatur eller en krigsherre som dreper og herjer langt unna Norge. 

Sjefen for Krigsarmeen i Afghanistan, Odin Johannessen, får kjøperen selvsagt billig med på kjøpet. Enda billigere kan kjøperen få Norges krigsminster, Grete Faremo. Henne selger vi gjerne for en kasse vin eller et par kilo appelsiner. Det holder i massevis for henne. Hun lyver så det renner av henne, siste gang om at Nato og vår Krigsarme bombet i Libya for å beskytte sivile. Nei, hun lyver så dårlig at hun er lite verdt i Norge som er en nasjon med høye etiske standarder, må vite.

Bring hjem den norske Krigsarmeen! . . . eller kanskje ikke?

På Dagsrevyen i kveld stod Odin Johannessen, sjefen for Den Norske Krigsarmeen i Afghanistan fram og fortalte at de er beredt til å påta seg oppgaver i terrorforsvaret av Norge.

Joda, tenkte jeg. Ingen dum tanke. Snart blir de jo arbeidsledige. Ryktene vil jo ha det til at de skal trekke seg ut av Afghanistan i 2014. Joda, den norske krigsarmeen (tidligere kjent som Det Norske Forsvar) har jo ervervet seg betydelig erfaring gjennom å drepe Talibansoldater og synge trivelige vikingsanger om hvor herlig det er å ta livet av folk. Kanskje har de også deltatt i operasjoner som tok livet av sivile som så ut som fæle talibanere? Skitt au, litt svinn må man jo regne med. Det er jo så mange Afghanere å ta av, når alt kommer til alt. Ikke sant? 

Joda, klart slike flotte vikinger og kjernekarer (og kvinner, unnskyld) bør komme tilbake til Norge og bli et forsvar igjen, istedetfor å være leiesoldater for amerikansk imperialisme. Bare tenk på alle pengene vi sparer i disse knappe statsbudsjettider der finansminsiteren lover å knipe inn på alt. Allerede ved årskiftet 2010 - 2011 hadde Den norske krigsarmeen i Afghanistan brukt 11,1 milliarder på å forsvare president Hamid Karzai's korrupte regime og USAs sårede stolhet etter terroren mot New York for 10 år siden.  

Nei, vent nå litt. Ved nærmere ettertanke innser jeg at dette er galt. Fryktelig galt. Å ta slike folk tilbake til Norge? Nei, terrortrusselen i Norge fra høyreekstremistiske fascister, religiøse muslimske eller kristne fanatikere, bør vi ta oss av på en helt annen måte. Vi bør opprette et helt nytt Norsk Forsvar og styrke Politietaten. Finansieringen ordnes ved å selge hele den "norske" krigsarmeen i Afgahnistan til USA aller til andre som vil ha dem. Kanskje til diktaturer som vi og USA liker, som for eksempel Saudi-Arabia?

God ide! Saudi-Arabia er jo i motsetning til USA likvide og kan betale for seg. Var ikke det en mye bedre ide enn den krigssjefen Odin Johannessen kom med i kveld, så vet ikke jeg. En fabelaktig ide! Tror jeg ringer finansministeren i morgen tidlig


Den Amerikanske Krigsarmeen (den norske krigsarmeens nære allierte og læremester) lærer fanger i Abu Ghraib-fengslet i Irak om fordelene ved vestlig rettssikkerhet, humanisme og demokrati. 

Bildet ble tatt da USA frigjorde irakiske oljekilder for vestlige oljeselskaper på samme måte som Norge og resten av Nato nå frigjør libyiske oljekilder.

Ny rødgrønn regjering!

Stemte jeg? Visst fan! Denne gangen var jeg i Norge og kom meg i tillegg opp av sofaen for å stemme. Hvorfor? Kort og godt fordi jeg måtte. Jeg ville ikke tålt å se seg selv i speilet tirsdag 15. sept. og oppdage at jeg indirekte hadde hjulpet fram en borgelig regjering med FrP som største parti. Jeg kjenner deres like fra Tyskland og Frankrike. Selv om dagens stortingsvalg var et valg mellom pest og kolera, dvs. en rødgrønn regjering som driver krig i Afghanistan, og en blå regjerning som ville drevet krig over hele verden, dersom "den (for tida) store brune far i Washington" hadde funnet det for godt. Da fikk jeg heller gi min stemme til de rødgrønne og avgrense Norges krigshandlinger (forhåpentligvis) til ett land. Hørte du det, Jonas Gahr Støre?

Det er forresten underlig å tenke på at FrP og Høyre vil hive Mulla Krekar ut av landet, men selv har de ingen betenkeligheter med å danse regjeringsmessig klintango med det norske mulla-partiet, Kristelig Folkeparti. Kanskje fordi FrP og Høyre deltar sammen med KrF i lobby-gruppen "Israels venner" på Stortinget, og synes det er både rett og riktig å avlive ikke-vestlige folk som f.eks. palestinere? Jo da, jo da - jeg vet jeg er urettferdig mot Høyre. De har tross alt bare en representant i "Israels venner" og jeg håper inderlig at de verdikonservative i Høyre snart sørger for at det blir et tilbakelagt stadium. Kanskje etter at sionistene i Israel har begått sin neste massakre på sivile palestinere som "truer Israel" ved å oppholde seg i hjemmene sine som sionistiske nybyggere vil overta?

Nå vet jeg valgresultatet, og er rimelig fornøyd. Det norske mulla-partiet ble svekket (Gud skje lov!), en-krigs-partiene (de rødgrønne) beholdt makten og flerkrigs-partiene tapte. Nå får FrP'erne nøye seg med å hive stein på asylsøkere her i landet istedenfor å massakrere "svartinger og muslimer" i andre land. Samtidig satt jeg med en vemmelig smak i munnen. Jeg har aldri vært noen tilhenger av "vingleflokken", dvs. Venstre og Sponheim, men han er trolig den mest redelige politikeren i Norge på borgelig side. Det er en uhyre sjelden egenskap blant norske (og utenlandske) politikere, og noen burde starte kronerulling slik at han kom hjem til minst 2-3 flere sauer enn de han forlot på gårdsbruket da han startet på Stortinget. Ærlig talt, Lars Sponheim, du har i alle fall min dypeste respekt for din kompromissløse ivaretakelse av tradisjonene etter John Locke.

Helt til slutt, Norge er i det vesentligste befolket av sjølgode, velfødte sytpeiser som aldri blir fornøyd med noe som helst. Og hvis de er fornøyd med noe, kan du være sikker på at misnøyens apostler i FrP dukker opp og forklarer dem hvor vondt de har det. Derfor foreslår jeg at den nyvalgte, rødgrønne regjerningen snarest oppretter et fond som kan hjelpe sytpeisene til å emigrere til paradis, dvs. USA. Tro meg, det vil være verdt pengene! Hvert eneste øre!

Krigsmakten Norge

Knapt noe politisk virkefelt er mer skittent og etisk suspekt enn forsvars- og utenrikspolitikk. På de øvrige virkefeltene er tross alt velgernes tilgang på informasjon langt større. Derfor blir det vanskeligere å føre folk og kritiske medier bak lyset – i alle fall over lengre tid. La oss se nærmere på en interessant parallell.

5. februar 2003 stod USAs utenriksminister Colin Powell fram i FNs sikkerhetsråd og framførte løgnen om at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen: ”Vi har førstehånds opplysninger med beskrivelse av biologiske våpenfabrikker på skinner og hjul".

USAs vanlige servile haleheng, deriblant Norge og de øvrige Natolandene, svelget som vanlig løgnen, og dermed hadde USAs hittil verste president i nyere tid, George W. Bush, skaffet seg ryggdekning til en angrepskrig på Irak. Å føre egen befolkning og internasjonal opinion bak lyset, ble og blir fortsatt ytterligere holdt ved like ved at journalister systematisk nektes muligheter til undersøkende journalistikk i både Irak og Afghanistan.

I NRK (Radioselskapet 26.02.09) stod Norges krigsminister, Anne-Grete Strøm-Erichsen (AP), fram og fortalte at Norge ikke er i krig i Afghanistan. I henhold til Norges offisielle utenrikspolitikk deltar Norge ikke i USAs krigshandlinger i Afghanistan i "Operation Enduring Freedom” (OEF), men i den fredsbevarende og FN-oppnevnte styrken "International Security Assistance Force" (ISAF). I NRKs Brennpunkt 3.03.09 kom det imidlertid fram at norske soldater ved flere anledninger har kjempet side om side med bl.a. amerikanske soldater i OEF, og kan derfor ha deltatt i drap på sivile slik amerikanske tropper også har stått bak andre steder i landet. Spørsmålet om norske soldater kjempet sammen med amerikanske, kunne imidlertid ikke besvares av norske militære ledere i Afghanistan, fordi NRK-journalistens spørsmål ble (sitat) ”regnet som farlig for soldatenes sikkerhet”. Spørsmålet til journalisten kunne ikke skade noen. Det var vel heller slik at man var engstelig for at noen skulle forsnakke seg og røpe sannheten, og dermed sette norske soldaters liv i fare for represalier fra befolkningen.

Det blir interessant å se hva som kommer for dagen når dyktige journalister til slutt får gravd fram hva som virkelig skjer i Afghanistan. Inntil da får vi bare ta norske og amerikanske politikeres patetiske unnskyldninger, desinformasjon og regelrette løgner til etterretning. Vi er blitt vant til det med årene.