NRKs utenrikspropaganda

Paven har nylig besøkt Mexico, landet der snart 30.000 mennesker har mistet livet i en tilsynelatende evigvarende narkotikakrig. Landet der urbefolkningen blir systematisk undertrykt på grunn av en nyliberalistisk handelsavtale (NAFTA) framtvunget av USA, en avtale som har lagt makten i hendene på godseiere og finansielle maktsentra i Mexico City og Wallstreet, og som er en direkte årsak til økt korrupsjon og brudd på menneskerettigheter i Mexico og store deler av Latin-Amerika.

NRK fjernsyn var ikke til stede ved Pavens besøk i Mexico! 

Derimot er NRK fjernsyn til stede ved pavens besøk på Cuba. Er det fordi drapene og bruddene på menneskerettigheter er større på Cuba enn i Mexico? Nei, overhodet ikke. Kanskje er det da fordi cubanere nektes rett til utdanning og sykehus fordi de mangler penger, slik tilfellet er i Mexico? Nei, slett ikke. Det er fordi NRKs Washington-kontor er en lydig slave av takt og tone for servile tjenere av USAs hegemonibestrebelser. I over 40 år har USA prøvd å tvinge Cuba inn som en lydig bananrepublikk under amerikansk kontroll, og for det formålet trer NRK's Washington-kontor gjerne inn som medhjelpere.  

USAs konstante innblanding i Latin-Amerika ofres ikke en eneste reflektert tanke av den tanketomme utenriksredaksjonen i NRK. Men når det derimot gjelder å sverte et land som har prøvd å utvikle seg uavhengig av USAs innblanding, da er de selvsagt til stede.

Jeg har alltid forsvart NRK-lisensen, men nå er det slutt. Aldri mer! 

Tillat meg til slutt å servere en annen etisk og politisk kommentar med store bokstaver. Paven og den katolske kirken har i mange tiår stått bak systematisk fortielse av seksuell misbruk av barn og iherdig motstand mot prevensjon. I tillegg kommer støtte til diktaturer (f.eks. Chile under Pinochet og det 3. rike under Hitler) med tilhørende brudd på menneskerettigheter.

Men når lederen av denne religiøse kristne sekten (underforstått: ikke bare Islam eller andre religioner kan ha idiotiske toppledere!) uttaler seg om Cuba og samfunn som prøver å finne en annen vei enn den markedsfundamentalistiske, er det ikke lenger snakk om presse-etisk integritet. Langt i fra, da aksepterer NRK fullt ut at man skal få lov til å kaste stein i glasshus og blitt tatt alvorlig i NRK eller rettere sakt; NIRK (Norges Idiotiske Rikskringkasting).

Ble forresten fristet til å kaste meg på en av Konrads kjepphester i denne sammenhengen: Hvor i helvete er Per Edgar Kokkvolds dirrende pekefinger, når det gjelder NIRK? Sover denne presse-etiske vokteren eller har hans logiske evne avgått med døden eller blitt kjøpt opp? 

Den katolske kirke (og noen høyreradikale venner) hyller menneskerettighetene. Bildet er fra 1943, men NRKs utenriksredaksjon vil selvsagt delta, hvis det blir snakk om bilder som tas i 2012

NRKs skjeve utenrikspolitiske nyhetsdekning

NRKs utenrikspolitiske nyhetsdekning har ikke maktet å fornye seg i løpet av de siste 20 årene. I 1989 falt Berlinmuren, men fortsatt opererer NRKs utenriksredaksjon ut fra et stupid verdensbilde der verden består av "good and bad guys". "The bad guys" finnes fortrinnsvis i Øst-Europa og "the good guys" finnes nesten uten et eneste unntak i Europa og USA, riktignok med visse kledelige pittoreske skjønnhetsflekker som f.eks. korrupte politikere og sexskandaler.

Denne skjeve oppfatningen av verden har lenge ergret meg. I ettermiddag (7. mars, kl. 20.10) bestemte meg derfor å gjøre et lite eksperiment med utgangspunkt i oppslagene på NRKs utenriksorienterte hjemmesider. Et slikt esperiment beviser selvsagt ingenting, men kan i det minste underbygge en hypotese om NRKs skjeve tilnærming.

Min lille undersøkelse viste at til sammen 22 oppslag hadde fokus på Russland (10 oppslag) og USA (12 oppslag). Av de 12 oppslagene som omhandlet USA, var 2 kritiske og 10 positive eller nøytrale til forholdene som ble tatt opp. Når det derimot gjaldt Russland var 2 innslag positive eller nøytrale, mens 8 var kritiske og dels svært kritiske til forholdene som ble tatt opp.

Skjevheten følges selvsagt også opp i den direkte TV-dekningen. I Moskva opererer en adrenalinsprutende Hans Wilhelm Steinfeld med et dårlig skjult hat til alt som befinner seg innenfor Kremls murer. Hvis hundre demonstranter dukker opp på et gatehjørne i Moskva er Steinfelt til stede, og river av seg om alle grusomheter og overgrep som Russlands fæle makthaverne står bak.

NRKs utenrikskorrespondent i Washington, Jon Gelius, fungerer på sin side som tannløs puddel og mikrofonstativ. Han fokuserer sjeldent og aldri på demonstrasjoner (selv om det ikke mangler på slike!), men på stokk konservative republikanernes valgkamp. Der dukker han gjerne opp og gir oss en virkelighetsbeskrivelse som er kjemisk fri for enhver kritikk mot de eiegode, staute presidentkandidatene som gjerne utløser nye kriger i verden, hvis de kommer til makten.

Det ergrer meg helt inn til ryggraden at jeg er med på å finansiere NRKs utenriksredaksjon gjennom lisensavgiften! Siden jeg ikke kan gjøre noe med det, utover å skifte til en annen kanal når utenriksredaksjonen viser seg i TV-ruta, står jeg helt maktesløs. Men en liten trøst har jeg i alle fall. Jeg kan i det minste avslutte dette innlegget med å be NRKs utenriksredaksjon dra til helvete (selvsagt på en høflig, men svært oppriktig måte), og oppfordre alle som leser dette å kutte NRK til fordel for seriøse TV-stasjoner som BBC Word og Aljazeera.   

NRKs utenriksredaksjon prøver å ta inn over seg at verden har minst to sider. Redaksjonen har derfor påbegynt treningen med å fokusere to ting, her to pupper. Senere vil de avanserte til å se på jur hos kyr, to baller på en fotballspiller og kanskje vil de ha intellektuell kapasitet til å skjønne at det noen ganger også finnes mer enn to perspektiv.

Hollywoods fredspriskonsert

Tradisjonen tro avholder Hollywood og anglo-amerikansk musikkindustri fra verdens største krigførende nasjoner, USA og UK, fredspriskonsert i Oslo. En ting er i alle fall innlysende, udugeligheten til den norske Nobelkomiteen og dens direktør (og spesialist på USAs historie), Geir Lundestad, er på nesten samme nivå som i fjor.

En viss forbedring er å spore, men også i år domineres artistlisten av artister fra verdens fremste krigsførende nasjoner. Den politiske og kulturelle salgsiden til Den norske Nobelkomiteen holdes dermed intakt. For et par år siden var countryartisten Toby Keith, en varm tilhenger av USAs krigføring rundt om i verden, en av hovedattraksjonene på "fredspris"komiteens og Lundestads "fredspriskonsert". I år har Lundestad og "fredspris"komiteen maktet å få med seg tre - fire artister fra andre land enn USA og UK. En forbedring, men fortsatt er individuelle artister fra Asia og Latin-Amerika fraværende.

Når Kina eller andre neste gang hevder at Den norske Nobelkomitteen er et underbruk av anglo-amerikansk propaganda og hegemonibestrebelser, kommer jeg fortsatt til å nikke anerkjennede. Jeg får bare trøste meg med at jeg også i 2011 har den store gleden av å kunne skifte kanal, når den politiske og kulturelle slagsiden til Nobel "Freds"pris skal proklameres høyt og tydelig på NRK og visse utenlandske kanaler.

Ærlig talt. Tro meg, det skal bli en fornøyelse å skifte kanal. En ren fornøyelse!

Representanter fra den "Norske" Nobelkomitee bedyrer at de står helt selvstendig og ikke påvirkes av noen. Ikke en gang av sin egen kulturelle og politiske ballast. Verken når det gjelder hvem "Fredsprisen" utdeles til eller når det gjelder artister til "fredspris"konserten

Fredsnasjonen Norge og tortur

Beklager. Jeg har forsømt meg. I mitt forrige innlegg om fredsnasjonen Norge og vår krigsarmè i Afghanistan, kom jeg dessverre i skade for å glemme at Norges krigsarme også samarbeider med våre allierte når det gjelder tortur. Riktignok antydet jeg det i mitt forrige innlegg, men sa det ikke i klartekst.

Derfor legger jeg meg fullstendig flat og takker Aftenposten som med sin gode journalistikk har gitt meg en fortjent oppstrekker. Vår krigsarme i Afghanistan er også delaktig i tortur. Nå er det sagt! Og dermed foreligger det nok et argument for ikke å ta krigsarmeen tilbake til Norge, men selge dem til et eller annet diktatur eller en krigsherre som dreper og herjer langt unna Norge. 

Sjefen for Krigsarmeen i Afghanistan, Odin Johannessen, får kjøperen selvsagt billig med på kjøpet. Enda billigere kan kjøperen få Norges krigsminster, Grete Faremo. Henne selger vi gjerne for en kasse vin eller et par kilo appelsiner. Det holder i massevis for henne. Hun lyver så det renner av henne, siste gang om at Nato og vår Krigsarme bombet i Libya for å beskytte sivile. Nei, hun lyver så dårlig at hun er lite verdt i Norge som er en nasjon med høye etiske standarder, må vite.

Overrasket og sjokkert?

Etter vel fire måneder i utlandet, sitter jeg i godstolen og skummer gjennom avisbunkene. Mye får meg til å rykke til i stolen. Det største sjokket kommer likevel idet det går opp for meg at fremtredende personer i norsk samfunnsliv er forbauset og sjokkert over at USAs ambassade driver overvåking i Norge, i strid med norsk lovgiving. Det mest paradoksale er at norske stortingspolitikere over hele spekteret, fra det mørkeblå FrP til sofaradikalerne i SV, er sjokkert.

Sjokkert! Er det virkelig mulig å være sjokkert!?

Neppe, det burde være godt kjent at USA har drevet overvåking i Norge siden slutten av siste verdenskrig med god hjelp av PST og deres forgjengere, og noen ganger inklusive ”norsk” militær etterretning. Norge har i alle år under og etter den kalde krigen vært en av USAs mest servile undersotter, uavhengig av om presidentembetet har blitt holdt av republikanske fascister som Richard Nixon eller George W. Bush, eller mennesker med en viss sans for menneskerettigheter og internasjonale spilleregler som for eksempel Obama.

Til tross for dette står norske folkevalgte fram og bedyrer at dette er ukjent for dem. Hvis de ikke lyver så det renner av dem, noe jeg personlig har lett for å tro, står det i alle fall svært dårlig til med historiekunnskapen på Løvebakken. Universitetet i Oslo bør øyeblikkelig tilby et voksenopplæringskurs i historie etter 1945. Bøkene til Wilkes og Gleditsch (1981) ”Onkel Sams kaniner”, og Bye og Sjue (1995) ”Norges hemmelig hær”, bør få plass på litteraturlisten. Om det hjelper stortingspolitikerne har jeg vondt for å tro, men det vil i det minste gi oss politisk desillusjonerte et visst håp om en mer oppegående riksforsamling . . . . . en gang i fremtiden, kanskje?

Norske stortingspolitkere uttrykker sjokk, vantro og forbauselse idet de oppdager at vannet er vått. Kunne jeg aldri ha forestilt meg, uttaler kjent stortingspolitiker.

Rasiststaten Israel slår til igjen

Det finnes en håndfull nasjoner i verden som fritt kan drive med tortur, massakrere sivile og bryte alt annet som finnes av internasjonale lover og konvensjoner uten å frykte sanksjoner fra FN eller det såkalte internasjonale samfunn. En av de fremste blant disse er staten Israel der siste forbrytelse var overfallet på hjelpesendinger til Gaza i internasjonalt farvann. Sett i et familieperspektiv kan Israel godt sammenliknes med den bortskjemte guttungen som fritt får terrorisere alle andre og ødelegge alt i sin vei fordi foreldrene mener at det har han lov til. Så lenge pappa USA holder sin hånd over drittsekken, får han herje fritt mens resten av verden bøyer seg for å unngå pappas truende blikk og mulige sanksjoner.

Parhestene Israel og USA har på denne måten i årevis undergravd respekten for internasjonal lov og rett, og har dermed skapt et internasjonalt regime der ikke lover og regler, men den sterkestes rett gjelder. Derfor er det forståelig at også andre stater prøver å skaffe seg atomvåpen. Når internasjonal rett ikke lenger gjelder, er det kun en ting som betyr noe, og det er brutal og folkerettstridig maktbruk i samme gate som det Israel og USA ofte presterer.

For tida er Demokratene ved makten i USA. De har en smule mer respekt for internasjonal rett enn fascistbanden i det Republikanske parti som kanskje kommer til makten ved neste valg. Skjer det, vil internasjonal lov og rett igjen bli brukt som toalettpapir til den presidentlige anus. Det er vel kanskje ennå noen her i Norge som er i stand til å huske president George W. Bush og hans systematiske brudd på det meste av internasjonal lov og rett?

Er det så umulig å få USA til å sette hardt mot hardt mot Israel? Min spådom er at det aldri vil skje, ikke en gang om Israel bruker atomvåpen mot sine nabostater. Ingen reelle sanksjoner vil komme fra USA uansett om det er Demokratene eller Republikanerne som sitter med makten.

Grunnen er Israels strategiske betydning for USAs tilgang til og kontroll med oljen i Midt-Østen. Den andre grunnen er den Israelske lobbyen i Washington som vår egen ”Einstein” på USA, Geir Lundestad, sier har liten innflytelse siden ”jødene kun utgjør et par prosent av USAs befolkning” (NRK, 3. juni, Dagsnytt atten). Det Lundestad glemmer, er at ”valgstemmer teller, men ressurser bestemmer” og i amerikansk politikk vet man inderlig godt at den økonomiske valgstøtten som pro-israelske politikere får fra denne lobbyen, ofte er avgjørende for både valg og gjenvalg.

Tradisjonen tro begår Lundestand nok en brøler, når han trekker inn begrepet ”jøder” i forbindelse med Israels siste forbrytertokt. Dermed faller han i samme lavpannede gjørme som nynazister og Israel-dogmatikerne, som ”Med Israel for Fred” og diverse kristenfundamentalister, som heller ikke skiller mellom den etniske folkegruppen og staten Israel. Nynazistene fordi de intellektuelt sett står på apestadiet, og Israeldogmatikerne fordi de ønsker å sette likhetstegn mellom kritikk av Israel og jødehat, og dermed skremme folk vekk fra å kritisere Israel.

Kan man så gjøre noe eller finnes det ingen muligheter til å stoppe Israels gjentatte forbrytelser? Svært lite kan gjøres, utenom folkelige aksjoner og boikott. Mot rasiststaten Sør-Afrika på nittitallet ble en rekke boikottaksjoner forsøkt. Det mest effektive var våpenboikott, kultur- og sportsboikott og akademisk boikott med blant annet stopp i studentutvekslinger.

Jeg har likevel ikke tro på at den norske regjeringen kommer til å gå i bresjen for noe av dette. Til det er serviliteten overfor USA og Israel for stor i dagens regjerning. Hadde Høyre og FrP styrt ville vi kanskje til og med fått en støttresolusjon til Israels rett til å forsvare seg mot skumle folk med humanitære hjelpesendinger til Gaza. Dermed blir det opp til det sivile samfunn i Norge å stå for det som er mulig av boikottaksjoner. I dette USA-indoktrinerte "Se og Hør"-landet blir det litt av en jobb, men for all del - lykke til!


Overarbeidet norsk kristenfundamentalist med mental slitasje etter gjentatte ganger å ha forsvart Israelske overgrep og begrunnet dem som uttrykk for nestekjærlighet og etterlevelse av internasjonal rett.
NTB melder at Helsedirektoratet vurderer å forby slik aktivitet siden den fører til varig svekkede sjelsevner og det rene idioti

La Steve Jobs kun leke med dingsen sin!

Ingen tvil om at Steve Jobs, grunnleggeren av Apple, briljerer så lenge det gjelder IKT og high tech-forretningsvirksomhet. Mangler ikke på intelligens der, nei. På den annen side - når det gjelder denne nerdens forståelse og innsikt i demokratiske rettigheter, stiller han på samme intelligensnivå som en boks sardiner i olje.

Det kom klart til syne da satiretegneren Mark Fiore ville distribuere tegningene sine via en egen app, et program for Apples iPhone og andre av Apples bærbare enheter. Da nektet Jobs. Begrunnelsen var at Fiores tegninger "latterliggjorde offentlige personer", og slikt skal man ha seg frabedt i Apple. "Offentlige personer" er maktpersoner som man skal adlyde blindt og aldri latterliggjøre eller forarge på noen som helst måte!

Steve Jobs må være født 80 år for sent. Han kunne utmerket godt glidd inn i rollen som Adolf Hitlers Gestaposjef eller Josef Stalins NKVD-sjef. Både Heinrich Himmler og Lavrentij Beria hadde nemlig samme oppfatning som Steve Jobs, men heldigvis ikke hans teknologiske innsikt og makt. I stedet for å begrense folks ytringsfrihet med avansert Apple-teknologi, måtte de ta i bruk mer primitiv teknologi som henging og skyting.



Et bilde av Steve Jobs slik vi vil han han. Her leker han med dingsen sin og prøver ikke å ødelegge det lille vi har igjen av demokrati.

Er du lei av din kvinne? Send henne i retur!

Kvinnen som du har vært forelsket i, føler seg helt tom og det er tydeligvis ikke så mye igjen av forholdet. Mannen i forholdet har en overraskende løsning på dette – kvinnen blir skylt, brettet og stappet før hun blir plassert sammen med de øvrige kartongene i skapet under vasken. Neste overraskelse er at hun faktisk ikke er den første kvinnen som ydmykes på denne måten. Der ligger det også andre kvinner, brettet sammen og klar til å sendes i retur.

Underforstått: Slik skal kvinner som du har gått lei, behandles. Retur er en grei måte å bli kvitt stupide, selvopptatte, kjedelige og usexige kvinner.

Hvis dette hadde vært det nye reklameinnslaget til TurRetur, ville ikke reaksjonene latt vente på seg. Norges rike tilfang av feminister og kvinnesjåvinister ville gått fullstendig av skaftet, og reklamen ville blitt stemplet som en hån mot kvinner, et motbydelig utslag av mannens iboende nedvurdering av kvinner, et overgrep mot kvinner, at bevisst forsøk på å tråkke kvinner ned i dritten, osv., osv., osv. Kvinnedagen 8. mars ville fått paroler med oppfordring til boikott av all kildesortering på grunn av bransjens kvinneundertrykkende markedsføring, og kvinnesjåvinistene i Kvinnegruppa Ottar ville umiddelbart vært på pletten og forlangt at sjefen i TurRetur måtte avskjediges. Ganske sikkert ville saken også kommet opp i både regjerning og Storting. Bjørn Einar Romørens hopp i Kollen, ville ha fortonet seg som en flau bris, sammenliknet med kritikkstormen som dette ville utløst.

Men ta det bare med ro – den nye reklamen henger ikke ut kvinner. Den henger ut menn. Og da er jo alt greit, ikke sant?

Eller finnes det noen som ofrer en tanke på hvilken innflytelse slike innslag har på gutter og unge menns selvforståelse, og hvilke konsekvenser dette i neste omgang får for deres holdninger til samfunnet, og ikke minst for deres holdninger til kvinner?

Glemte jeg forresten at nevne at redaksjonsrådet i TurRetur har en helt perfekt kjønnsbalanse: Nancy Sand (Retursamarbeidet LOOP), Mona Mordal (Norsk Resy AS), Randi Varberg (Norsk Glass-Gjenvinning AS / Norsk Metall­Gjenvinning AS), Kari-Lill Ljøstad (Grønt Punkt Norge AS) og Kari Bang (Batteriretur AS). Kanskje kommer vi til å se dem i 8. mars-demonstrasjonen i morgen, under en parole som setter fokus på kvinneundertrykkende reklame?

Selv har jeg hittil vært en pedantisk kildesorterer, men nå føler jeg et intenst behov for å gi fan og dumpe all dritten i naturen.


Et trinn i resirkulering som viser det TurRetur og andre kvinnesjåvinister sannsynligvis oppfatter som intelligente og politisk korrekte menn

Snart en lov mot politisk prostitusjon?

Til NRK forteller forsker Anne Therese Gullberg at hun har sett en ny politikertype vokse fram, en politikertype som like gjerne arbeider for et partiprogram som for et PR-byrå med hemmelige kundelister. I mitt vokabular snakker Gullberg om politiske prostituerte som ved sin atferd undergraver demokratiet i all dets vesen.

Når du og jeg besøker valglokalene, er det for å stemme på politikere som kjemper for saker som vi selv mener er viktige. Det får oss opp av sofaen og fram til stemmeurnen. Hvis denne tilliten forsvinner er det ikke lenger noen grunn til å forlate sofaen, og det er nettopp det som har skjedd. I løpet av de siste 10 – 15 årene er tilliten blitt gradvis mer tynnslitt. Vi opplever stadig at de vi stemmer på, gir blanke fan i oss som velgere. Ikke før har de kommet inn i maktens korridorer før de selger seg til ressurssterke interesser som ofte står for helt andre meninger og interesser enn det vi selv gjør. Det er takken vi som velgere får.

Neste gang en politiker ber meg stemme på hans eller hennes parti ved Stortingsvalget skal jeg ha svaret klart: Skaff deg en ærlig jobb i stedet! Jeg stemmer verken på deg eller andre for at dere i neste omgang skal tjene penger på å forråde tilliten jeg gir dere.

Norge har en lov mot kjøp av folk som prostituerer seg under beltestedet. Når får vi en lov mot kjøp av folk som prostituerer seg over beltestedet, en lov mot kjøp av politiske prostituerte? Stortingsbygningen har lenge vært et symbol på politikere som ivaretar stolte demokratiske tradisjoner. Nå er den i ferd med å bli en utklekkingsanstalt for politiske og etiske luddere.

Stemme ved neste stortingsvalg? Nei, kjøp deg heller en politisk prostituert hos et PR-byrå eller en bande kommunikasjonsrådgivere som kan påvirke storting og regjerning til å ivareta dine interesser og saker. Det er mer effektivt enn å delta ved valgene. Har du ikke penger til det, skal du bare glemme det såkalte demokratiet. Forankre heller ræva solid i sofaen og se dem svette over mangelen på valgdeltakelse.



Bilde av en ærlig gateprostituert som - i motsetning til politiske prostituerte - ikke gir seg ut for å være noe annet.

Religiøst lowlife i særklasse

På flyet ut av landet i forrige uke fikk jeg låne avisa ”Vårt Land” av en hyggelig medpassasjer, og motvillig og med atskillig vemmelse oppfrisket min kunnskap om Pat Robinson; amerikansk TV-predikant, kristenfundamentalist, republikaner og neofascist. Han er for øvrig selvskrevet på min ti på topp liste over ”innflytelsesrikt religiøst avskum” der han holder en god tredjeplass etter toppkrapylene George W. Bush og Osama bin Landen.

Av artikkelen i ”Vårt Land” framgår det at Robinson mener at haitierne fortjener(!) det fryktelige jordskjelvet som rammet Port-au-Prince. All lidelse og død er altså vel fortjent i følge Robinson. Og hvorfor – jo, fordi folk på Haiti for lenge siden inngikk en pakt med djevelen. Her er ingen ytterligere kommentarer nødvendig. Idiotiet taler for selv. Og det til overmål.

Robinson var forøvrig nær på å bli president i USA på 1980-tallet, og verken holdninger eller meninger har forandret seg vesentlig siden den gangen. Det sier heller ikke så rent lite om et pervertert politisk system som er i stand til å gjøre kunnskapsløse galninger som han til verdens mektigste leder.

Det er helt utelukket å besudle bloggen min med et foto av krapylet Robinson. Derfor nøyer jeg meg med en i Robinsons nærmeste slekt, og en med langt høyere IQ enn han. Ber samtidig om unnskyldning, hvis jeg med dette kommer i skade for å fornærme orangutangene. Alternativet hadde vært reptilene, men de ligger jeg allerede i konflikt med etter å ha sammenliknet dem med George W. Bush og Tony Blair. Egentlig har de rett. Til og med reptiler har da krav på en viss ærbødighet.

Nå har jeg registrert meg på Bloggurat og i Oslo på norske bloggkart!

Bank og finans - moden for giljotinen?

De statlige krisepakkene til britiske banker har ifølge riksrevisjonen (National Audit Office - NAO) hittil kostet 850 milliarder pund, en sum på 7.900 milliarder kroner. Hittil! Hva sluttregningen til skattebetalerne blir, er ennå uklart. NAO mener likevel at den britiske regjeringen har håndtert finanskrisa på en riktig måte. NAOs sjef, Amyas Morse, begrunner det med at overføringene var og er nødvendig for å unngå negative effekter for økonomien og samfunnet, dersom storbankene hadde kollapset. Negative effekter for økonomien og samfunnet?

Negative for hvem? I alle fall ikke for kjeltringsnettverket eller det som vanligvis omtales som det internasjonale bank- og finanssystemet. De skapte finanskrisa, men blir likevel belønnet av politikerne med massive statlige overføringer i størstedelen av verden. Samtidig blir krisas kostnader lastet over på vanlige skattebetalere som i tillegg også straffes av krisas resultater i form av økt arbeidsledighet og kutt i offentlige tilbud innen utdanning, helse, infrastruktur, osv. Klart staten nå må spare, også i Norge, og vår nye finansminister, Sigbjørn Johnsen, er satt på saken. Den perverse logikken i store deler av verden, og noe ledende politikere helst unngår å bekrefte – er at kostnadene av finanskrisa må betales. Ikke av de som skapte krisa, men av de som krisa går verst ut over. Er det rettferdig? Er det etisk? Er det på denne måten politikere fyller sin misjon som ombudsmenn for velgerne?

Men tro bare ikke at det internasjonale kjeltringsnettverket kun tilegner seg folks skattepenger anført av politikerne. De opererer selvsagt også på andre felt. En annen viktig inntektskilde ble nylig avslørt av sjefen for FNs kontor for narkotika og kriminalitet, Antonio Maria Costa. Han mener å kunne bevise at de internasjonale finansinstitusjonene har hvitvasket 352 milliarder dollar (2.022 milliarder kroner) i overskudd fra narkohandel så langt i løpet av finanskrisa. Hvis man i tillegg tar med seg hva det internasjonale bank- og finanssystemet tjener på trafficking, kriger, ulovlig organhandel, fordrivelse av urbefolkning og rasering av regnskoger og miljø, er det lett å skjønne hvem som har makten i verden. Og på toppen av alt påstår disse gangsterne i bank og finans at de er genuine tilhengere av etikk i næringslivet. De legger til og med vekt på å markedsføre seg selv som ledende på samfunnsansvar.

Hvis ikke internasjonalt ledende politikerne lærer av finanskrisa og tar makta tilbake fra finansmafiaen, er det nok best å vende tilbake til den franske revolusjonens idealer. Og i så tilfelle, er det vel også på tide å la giljotinene synge? Ikke det? Vel, det lyder kanskje brutalt, og jeg ber om tilgivelse om jeg kom i skade for å støte sarte sjeler. Vi nordmenn er jo så sarte, så humanistiske og gode av oss så lenge det ikke dreier seg om Afghanistan og onde, slemme muslimer eller andre som vårt kjære USA vil ha oss til å slakte.

Vel , vel - jeg gir meg. Kanskje vil det være nok å plassere en giljotin på samtlige økonomiske og juridiske læresteder rundt om i verden, for å minne økonomi- og jus-yngelen om at verden ikke lenger vil tolerere kjeltringsstrekene deres? Kanskje vil det være tilstrekkelig?

Ny rødgrønn regjering!

Stemte jeg? Visst fan! Denne gangen var jeg i Norge og kom meg i tillegg opp av sofaen for å stemme. Hvorfor? Kort og godt fordi jeg måtte. Jeg ville ikke tålt å se seg selv i speilet tirsdag 15. sept. og oppdage at jeg indirekte hadde hjulpet fram en borgelig regjering med FrP som største parti. Jeg kjenner deres like fra Tyskland og Frankrike. Selv om dagens stortingsvalg var et valg mellom pest og kolera, dvs. en rødgrønn regjering som driver krig i Afghanistan, og en blå regjerning som ville drevet krig over hele verden, dersom "den (for tida) store brune far i Washington" hadde funnet det for godt. Da fikk jeg heller gi min stemme til de rødgrønne og avgrense Norges krigshandlinger (forhåpentligvis) til ett land. Hørte du det, Jonas Gahr Støre?

Det er forresten underlig å tenke på at FrP og Høyre vil hive Mulla Krekar ut av landet, men selv har de ingen betenkeligheter med å danse regjeringsmessig klintango med det norske mulla-partiet, Kristelig Folkeparti. Kanskje fordi FrP og Høyre deltar sammen med KrF i lobby-gruppen "Israels venner" på Stortinget, og synes det er både rett og riktig å avlive ikke-vestlige folk som f.eks. palestinere? Jo da, jo da - jeg vet jeg er urettferdig mot Høyre. De har tross alt bare en representant i "Israels venner" og jeg håper inderlig at de verdikonservative i Høyre snart sørger for at det blir et tilbakelagt stadium. Kanskje etter at sionistene i Israel har begått sin neste massakre på sivile palestinere som "truer Israel" ved å oppholde seg i hjemmene sine som sionistiske nybyggere vil overta?

Nå vet jeg valgresultatet, og er rimelig fornøyd. Det norske mulla-partiet ble svekket (Gud skje lov!), en-krigs-partiene (de rødgrønne) beholdt makten og flerkrigs-partiene tapte. Nå får FrP'erne nøye seg med å hive stein på asylsøkere her i landet istedenfor å massakrere "svartinger og muslimer" i andre land. Samtidig satt jeg med en vemmelig smak i munnen. Jeg har aldri vært noen tilhenger av "vingleflokken", dvs. Venstre og Sponheim, men han er trolig den mest redelige politikeren i Norge på borgelig side. Det er en uhyre sjelden egenskap blant norske (og utenlandske) politikere, og noen burde starte kronerulling slik at han kom hjem til minst 2-3 flere sauer enn de han forlot på gårdsbruket da han startet på Stortinget. Ærlig talt, Lars Sponheim, du har i alle fall min dypeste respekt for din kompromissløse ivaretakelse av tradisjonene etter John Locke.

Helt til slutt, Norge er i det vesentligste befolket av sjølgode, velfødte sytpeiser som aldri blir fornøyd med noe som helst. Og hvis de er fornøyd med noe, kan du være sikker på at misnøyens apostler i FrP dukker opp og forklarer dem hvor vondt de har det. Derfor foreslår jeg at den nyvalgte, rødgrønne regjerningen snarest oppretter et fond som kan hjelpe sytpeisene til å emigrere til paradis, dvs. USA. Tro meg, det vil være verdt pengene! Hvert eneste øre!