NRKs utenrikspropaganda

Paven har nylig besøkt Mexico, landet der snart 30.000 mennesker har mistet livet i en tilsynelatende evigvarende narkotikakrig. Landet der urbefolkningen blir systematisk undertrykt på grunn av en nyliberalistisk handelsavtale (NAFTA) framtvunget av USA, en avtale som har lagt makten i hendene på godseiere og finansielle maktsentra i Mexico City og Wallstreet, og som er en direkte årsak til økt korrupsjon og brudd på menneskerettigheter i Mexico og store deler av Latin-Amerika.

NRK fjernsyn var ikke til stede ved Pavens besøk i Mexico! 

Derimot er NRK fjernsyn til stede ved pavens besøk på Cuba. Er det fordi drapene og bruddene på menneskerettigheter er større på Cuba enn i Mexico? Nei, overhodet ikke. Kanskje er det da fordi cubanere nektes rett til utdanning og sykehus fordi de mangler penger, slik tilfellet er i Mexico? Nei, slett ikke. Det er fordi NRKs Washington-kontor er en lydig slave av takt og tone for servile tjenere av USAs hegemonibestrebelser. I over 40 år har USA prøvd å tvinge Cuba inn som en lydig bananrepublikk under amerikansk kontroll, og for det formålet trer NRK's Washington-kontor gjerne inn som medhjelpere.  

USAs konstante innblanding i Latin-Amerika ofres ikke en eneste reflektert tanke av den tanketomme utenriksredaksjonen i NRK. Men når det derimot gjelder å sverte et land som har prøvd å utvikle seg uavhengig av USAs innblanding, da er de selvsagt til stede.

Jeg har alltid forsvart NRK-lisensen, men nå er det slutt. Aldri mer! 

Tillat meg til slutt å servere en annen etisk og politisk kommentar med store bokstaver. Paven og den katolske kirken har i mange tiår stått bak systematisk fortielse av seksuell misbruk av barn og iherdig motstand mot prevensjon. I tillegg kommer støtte til diktaturer (f.eks. Chile under Pinochet og det 3. rike under Hitler) med tilhørende brudd på menneskerettigheter.

Men når lederen av denne religiøse kristne sekten (underforstått: ikke bare Islam eller andre religioner kan ha idiotiske toppledere!) uttaler seg om Cuba og samfunn som prøver å finne en annen vei enn den markedsfundamentalistiske, er det ikke lenger snakk om presse-etisk integritet. Langt i fra, da aksepterer NRK fullt ut at man skal få lov til å kaste stein i glasshus og blitt tatt alvorlig i NRK eller rettere sakt; NIRK (Norges Idiotiske Rikskringkasting).

Ble forresten fristet til å kaste meg på en av Konrads kjepphester i denne sammenhengen: Hvor i helvete er Per Edgar Kokkvolds dirrende pekefinger, når det gjelder NIRK? Sover denne presse-etiske vokteren eller har hans logiske evne avgått med døden eller blitt kjøpt opp? 

Den katolske kirke (og noen høyreradikale venner) hyller menneskerettighetene. Bildet er fra 1943, men NRKs utenriksredaksjon vil selvsagt delta, hvis det blir snakk om bilder som tas i 2012

Lysbakken? Nei, også Motbakken for kvinnesjåvismen

Det er krise! Krise ikke bare for SV, men også for kvinnesjåvinistene og SVs leder, Lysbakken . . .

La det være sagt med en gang, jeg støtter kvinners rettmessige arbeid for likestilling på alle områder! På den andre sida kommer støtter jeg ikke kvinnesjåvinistene som påstår at kvinner er de beste ledere, at kvinner er de flinkeste, at kvinner vet best og kan alt, at kvinner alltid har rett, at menn (og ikke sosialøkonomiske og samfunnsmessige strukturer!) bestemmer utviklinga i verden, osv, osv.

Ikke bare er dette stupid argumentasjonen, men i tillegg har den et metabudskap som indikerer at alle menn er genetisk bestemte undermennesker. Denne argumentasjon, iblandet protestantisk pietisme, har en rekke forkjempere i Norge. Jo da, "kvinnegruppa" Ottar er en av de mest fremtredene, men avskyggninger av kvinnesjåvinismen finnes også i SV og dels andre partier. Når det gjelder SV, er det er til å gråte over at et parti som hevder å stå for en vitenskaplige tilnærming til samfunn og økonomi, selv er blitt del av slikt svada.

Men kanskje er det håp? Da kan det kanskje være en vekkelse at en av de norske gudene i denne bevegelsen, SV-nestoren Berit Ås, har bedrevet kokkelimonke (som egentlig kun menn kan bedrive) overfor statsforvaltningen der en annen SV-guddom, Tora Aasland, (i kraft av det å være kvinne) selvsagt har foretatt de beste beslutninger. Men nå forteller undersøkelser at så enkelt er det ikke. Til sammenlikning blir statssekretær Kirsti Bergstø og hennes Jenteforsvar som blåbær å regne.

Det er lenge siden SV var et sosialistisk parti. Nå er det blitt et parti for kvinnesjåvinister med menn som en ubehaglig restkategori, et parti som har forlatt sosialistisk klassekamp til fordel for stupid kjønnskamp, et parti for språklige og kulturelle minoriteter med norsk arbeiderklassekultur som fniseobjekt, et miljø- og klima-parti med antagelsen om folk utenfor Oslo kan leve av å se på pene landskaper, og et parti som støtter Natos og USA angrepskriger framfor å ta avstand fra imperialisme og militær vold som løsning av konflikter.

 

NRKs skjeve utenrikspolitiske nyhetsdekning

NRKs utenrikspolitiske nyhetsdekning har ikke maktet å fornye seg i løpet av de siste 20 årene. I 1989 falt Berlinmuren, men fortsatt opererer NRKs utenriksredaksjon ut fra et stupid verdensbilde der verden består av "good and bad guys". "The bad guys" finnes fortrinnsvis i Øst-Europa og "the good guys" finnes nesten uten et eneste unntak i Europa og USA, riktignok med visse kledelige pittoreske skjønnhetsflekker som f.eks. korrupte politikere og sexskandaler.

Denne skjeve oppfatningen av verden har lenge ergret meg. I ettermiddag (7. mars, kl. 20.10) bestemte meg derfor å gjøre et lite eksperiment med utgangspunkt i oppslagene på NRKs utenriksorienterte hjemmesider. Et slikt esperiment beviser selvsagt ingenting, men kan i det minste underbygge en hypotese om NRKs skjeve tilnærming.

Min lille undersøkelse viste at til sammen 22 oppslag hadde fokus på Russland (10 oppslag) og USA (12 oppslag). Av de 12 oppslagene som omhandlet USA, var 2 kritiske og 10 positive eller nøytrale til forholdene som ble tatt opp. Når det derimot gjaldt Russland var 2 innslag positive eller nøytrale, mens 8 var kritiske og dels svært kritiske til forholdene som ble tatt opp.

Skjevheten følges selvsagt også opp i den direkte TV-dekningen. I Moskva opererer en adrenalinsprutende Hans Wilhelm Steinfeld med et dårlig skjult hat til alt som befinner seg innenfor Kremls murer. Hvis hundre demonstranter dukker opp på et gatehjørne i Moskva er Steinfelt til stede, og river av seg om alle grusomheter og overgrep som Russlands fæle makthaverne står bak.

NRKs utenrikskorrespondent i Washington, Jon Gelius, fungerer på sin side som tannløs puddel og mikrofonstativ. Han fokuserer sjeldent og aldri på demonstrasjoner (selv om det ikke mangler på slike!), men på stokk konservative republikanernes valgkamp. Der dukker han gjerne opp og gir oss en virkelighetsbeskrivelse som er kjemisk fri for enhver kritikk mot de eiegode, staute presidentkandidatene som gjerne utløser nye kriger i verden, hvis de kommer til makten.

Det ergrer meg helt inn til ryggraden at jeg er med på å finansiere NRKs utenriksredaksjon gjennom lisensavgiften! Siden jeg ikke kan gjøre noe med det, utover å skifte til en annen kanal når utenriksredaksjonen viser seg i TV-ruta, står jeg helt maktesløs. Men en liten trøst har jeg i alle fall. Jeg kan i det minste avslutte dette innlegget med å be NRKs utenriksredaksjon dra til helvete (selvsagt på en høflig, men svært oppriktig måte), og oppfordre alle som leser dette å kutte NRK til fordel for seriøse TV-stasjoner som BBC Word og Aljazeera.   

NRKs utenriksredaksjon prøver å ta inn over seg at verden har minst to sider. Redaksjonen har derfor påbegynt treningen med å fokusere to ting, her to pupper. Senere vil de avanserte til å se på jur hos kyr, to baller på en fotballspiller og kanskje vil de ha intellektuell kapasitet til å skjønne at det noen ganger også finnes mer enn to perspektiv.

Takk til Michael Nobel

Alfred Nobels oldebarn, professor Michael Nobel, reagerer (takk og pris) på den norske Nobelkomiteens brudd på vedtektene for fredsprisen. Det samme gjør den norske juristen Fredrik S. Heffermehl.

Michael Nobel sier: "Ifølge Nobels intensjoner i testamentet, skulle prisen gå til "fredsforkjempere", nærmere forklart personer som arbeider for å hindre krig gjennom en "nasjonenes forbrødring", det vil si et globalt samarbeid om nedrustning basert på global rett og globale institusjoner. Verken mer eller mindre. Likevel har Nobelkomiteen de siste tiårene bevisst sett bort fra sitt oppdrag og valgt prisvinnere ut fra egne oppfatninger. Menneskerettighetsforkjempere, miljøvernere og en lang rekke andre har fått prisen til tross for at deres innsats på ingen måte ligger innenfor Nobels spesifikke fredsvisjon som fremgår av testamentet."

Jeg støtter Nobels kritikk fullt ut. Han glemte imidlertid at Jagland & Co sågar ga "fredsprisen" til Barak Obama, presidenten i et land som har vært verdens mest fremtredende krigsførende nasjon i alle år etter den siste verdenskrigen. En helt uhyrlig tildeling og en understrekelse av Nobel-komiteens komplette politisk-kulturelle inkompetanse og slagside. 

Hvis ikke Regjering og Storting snart sparker middelhavsseilerne i Nobelkomiteen og endrer dens sammensetning, må fredsprisen fratas Norge! Representantene i Nobelkomiteen må i fremtiden ikke kun komme fra rekkene av avdankede stortingspolitikere, men inkludere fagkompetanse fra utenrikspolitiske forskningsmiljø. Sistnevente gruppe må uten tvil også utgjøre flertallet i Nobelkomiteen. 

PS. Vær så snill. Send Jagland (og gjerne også Geir Lundestad) tilbake til Europarådet for godt. Få dem for all del ut av landet før de gjør mer skade både på Nobels Fredspris og Norges anseelse i utlandet. For å si det med en omskriving av professor Lawrence J. Peter. "Disse to har steget til sitt inkompetansenivå i Norge. La dem for all del få anledning til å nå nye høyder i utlandet." En venn av meg som er innbitt EU-motstander, ser helst at de to blir opptatt som personlige medlemmer av Europakommisjonen.


Kritikken av Nobelkomiteen er høyst uberettiget, uttaler en opprørt Torbjørn Jagland. "Hele komiteen har nettopp avsluttet et smørbrødkurs der vi alle stod med glans, riktignok etter noe prøving og feiling. Klart vi er i stand til å forvalte Nobels Fredspris. Ingen tvil om det."

Hollywoods fredspriskonsert

Tradisjonen tro avholder Hollywood og anglo-amerikansk musikkindustri fra verdens største krigførende nasjoner, USA og UK, fredspriskonsert i Oslo. En ting er i alle fall innlysende, udugeligheten til den norske Nobelkomiteen og dens direktør (og spesialist på USAs historie), Geir Lundestad, er på nesten samme nivå som i fjor.

En viss forbedring er å spore, men også i år domineres artistlisten av artister fra verdens fremste krigsførende nasjoner. Den politiske og kulturelle salgsiden til Den norske Nobelkomiteen holdes dermed intakt. For et par år siden var countryartisten Toby Keith, en varm tilhenger av USAs krigføring rundt om i verden, en av hovedattraksjonene på "fredspris"komiteens og Lundestads "fredspriskonsert". I år har Lundestad og "fredspris"komiteen maktet å få med seg tre - fire artister fra andre land enn USA og UK. En forbedring, men fortsatt er individuelle artister fra Asia og Latin-Amerika fraværende.

Når Kina eller andre neste gang hevder at Den norske Nobelkomitteen er et underbruk av anglo-amerikansk propaganda og hegemonibestrebelser, kommer jeg fortsatt til å nikke anerkjennede. Jeg får bare trøste meg med at jeg også i 2011 har den store gleden av å kunne skifte kanal, når den politiske og kulturelle slagsiden til Nobel "Freds"pris skal proklameres høyt og tydelig på NRK og visse utenlandske kanaler.

Ærlig talt. Tro meg, det skal bli en fornøyelse å skifte kanal. En ren fornøyelse!

Representanter fra den "Norske" Nobelkomitee bedyrer at de står helt selvstendig og ikke påvirkes av noen. Ikke en gang av sin egen kulturelle og politiske ballast. Verken når det gjelder hvem "Fredsprisen" utdeles til eller når det gjelder artister til "fredspris"konserten

Venstresidas fallitt

Norsk venstreside må være noe av det mest patetiske i verden. La oss se på situasjonen. I motsetning til SV har partiet Rødt en sosialistisk antikrigsidologi. De har også en god forståelse av kapitalismen og de katastrofer denne økonomiske grunnformen påfører verden, men ellers framstår de som en lillesøster til SV som i manglende forståelse av en global kapitalistisk økonomi, har søkt tilflukt i de private sfærer. Det har også Rødt delvis gjort.

I den lune sofakroken liker SV seg best. Der er det godt å være. Der kan de snakke til kjeften går av ledd om barnehager, fæle mannfolk og svangerskapspermisjoner, strikke skjerf og rakke ned på alt fra røykere, strippeklubber og alkoholservering. Fullt i tråd med vestlandspietismen og kvinnesjåvinister (Kvinnegruppa Ottar) som de har omfavnet og omskapt til et slags radikalt alibi, selv om denne pietismen alltid har stått milevis fra det som opptar norsk fagbevegelse. At høyrepopulismen og FrP står sterkt i Norge og at høyreekstremister snart blir ansett som eksotiske innslag i demokratiet, har SV en stor del av skylden eller æren for (alt etter hvordan man ser det). 

I går snakket jeg med en gresk venn og tillitsvalgt i en fagforening i Athen. Han spurte om norsk arbeiderbevegelse og norske sosialistiske partier ville solidarisere seg med gresk arbeiderklasse, og deres kamp mot korrupte politikere og internasjonal finanskapital. "Europeiske banker lånte våre politikerene svimlende summer og visste godt at de ikke kunne betale tilbake, men bank og finans gamlet på at EU-kommisjonen og Euroen ville sørge for det", sa han. "De finanssvina har ingen ære. Intet ansvar for samfunnet. Det eneste de er på jakt etter, er fortjeneste".

Jeg var enig med han, men kunne ikke si annet enn at venstresida i Norge var mest opptatt av kjønnsspørsmål. Tunge og vanskelige ting som kapitalistisk økonomi, profittjakt og klassemotsetninger har i Norge lenge stått i skyggen av viktigere ting som menneskelige genetalier og spørsmålet om hvem som trillet unger til og fra barnehagen. Med et skjevt smil faldt jeg også for fristelsen å nevne at en av ministrene til SV mente at det i dagens situasjon var langt viktigere å arbeide for offentlige pappagrupper.

Om noen måneder skal jeg kanskje til Italia på en jobb. Helt sør i italia. Der forholdene er aller jævligst, når det gjelder arbeidsledighet, ulovlig innvandring (blant annet på grunn av Natos og Norges krig i Libya), økende fattigdom og korrupsjon. Jeg gruer meg for å dra dit. Gruer meg for kanskje å oppdage at nok en fascistisk bevegelse er i framvekst. Jeg fryser ennå på ryggen av Jobbiks demonstrasjoner i Budapest. 

Venstrepartiene ligger for døden i hele Europa. Derfor finnes det ingen motvekt lenger. Høyreekstremistene vokser jevnt i Sental-Europa og har også vekst i sine kjerneområder i Sør-Europa. Hvis ikke norsk og europeisk venstreside snart våkner, kommer høyreekstremister / fascister til å rulle over Europa og kline den sofaradikale venstresida til veggen. Når det skjer, vil det være vel fortjent. Dessverre for dem og dessverre for demokratiet. Men i det minste kan jo vestlandspietisten Audun Lysbakken på det tidspunktet ha fått etablert sine pappagrupper, og da er jo alt i skjønneste orden, ikke sant?


Det nye slagordet til norsk venstreside i kommende kommune-, fylkes- og stortingsvalg. "Det gjelder å ha blikk for kjønn, det absolutt viktigste her i verden", uttaler vestlandspietisten og SV'eren Audun Lysbakken med et kledelig smil. Han fortjener derfor appalus fra kvinnesjåvinistene i Kvinnegruppa Ottar (inntil de finner ut at menn overhodet ikke bør uttale seg i slike saker, men avrettes på stedet med et nakkeskudd).  

Fredsnasjonen Norge og tortur

Beklager. Jeg har forsømt meg. I mitt forrige innlegg om fredsnasjonen Norge og vår krigsarmè i Afghanistan, kom jeg dessverre i skade for å glemme at Norges krigsarme også samarbeider med våre allierte når det gjelder tortur. Riktignok antydet jeg det i mitt forrige innlegg, men sa det ikke i klartekst.

Derfor legger jeg meg fullstendig flat og takker Aftenposten som med sin gode journalistikk har gitt meg en fortjent oppstrekker. Vår krigsarme i Afghanistan er også delaktig i tortur. Nå er det sagt! Og dermed foreligger det nok et argument for ikke å ta krigsarmeen tilbake til Norge, men selge dem til et eller annet diktatur eller en krigsherre som dreper og herjer langt unna Norge. 

Sjefen for Krigsarmeen i Afghanistan, Odin Johannessen, får kjøperen selvsagt billig med på kjøpet. Enda billigere kan kjøperen få Norges krigsminster, Grete Faremo. Henne selger vi gjerne for en kasse vin eller et par kilo appelsiner. Det holder i massevis for henne. Hun lyver så det renner av henne, siste gang om at Nato og vår Krigsarme bombet i Libya for å beskytte sivile. Nei, hun lyver så dårlig at hun er lite verdt i Norge som er en nasjon med høye etiske standarder, må vite.

Den latterlige fredsprisen

Torbjørn Jagland forsetter ufortrødent å ødelegge Nobels fredspris og omskape den til en utmerkelse som kan tildeles til hva som helst og hvem som helst. Eneste forutsetning er at Jagland & Co finner en eller annen luftig begrunnelse for at utdelingen bidrar til fred . . . i en eller annen sammenheng . . . før eller senere . . . . en eller annen gang . . . . kanskje? 

I de siste årene er den tidligere fredsprisen i økende grad blitt delt ut til menneskerettighetsforkjempere, kvinneaktivister, ledere av krigsførende nasjoner, oposisjonelle i land man ikke liker, miljøforkjempere, etc.

Fredsforkjemperne som prisen var myntet på, er det blitt stadig færre av. Noe annet kan man kanskje heller ikke vente fra Nobelkomiteen i et land som er blitt et haleheng til militær aggressjon, fortrinnsvis i områder som ligger behagelig langt borte fra Ola Nordmanns selvforherligelse av seg selv som fredskjær og nestekjærlig. 

I dag er denne prisen ikke mer verd enn hvilken som helst pris. Den er knapt verdt annet enn en gjesp . . . . . en riktig laaaaaang gjesp.

Bring hjem den norske Krigsarmeen! . . . eller kanskje ikke?

På Dagsrevyen i kveld stod Odin Johannessen, sjefen for Den Norske Krigsarmeen i Afghanistan fram og fortalte at de er beredt til å påta seg oppgaver i terrorforsvaret av Norge.

Joda, tenkte jeg. Ingen dum tanke. Snart blir de jo arbeidsledige. Ryktene vil jo ha det til at de skal trekke seg ut av Afghanistan i 2014. Joda, den norske krigsarmeen (tidligere kjent som Det Norske Forsvar) har jo ervervet seg betydelig erfaring gjennom å drepe Talibansoldater og synge trivelige vikingsanger om hvor herlig det er å ta livet av folk. Kanskje har de også deltatt i operasjoner som tok livet av sivile som så ut som fæle talibanere? Skitt au, litt svinn må man jo regne med. Det er jo så mange Afghanere å ta av, når alt kommer til alt. Ikke sant? 

Joda, klart slike flotte vikinger og kjernekarer (og kvinner, unnskyld) bør komme tilbake til Norge og bli et forsvar igjen, istedetfor å være leiesoldater for amerikansk imperialisme. Bare tenk på alle pengene vi sparer i disse knappe statsbudsjettider der finansminsiteren lover å knipe inn på alt. Allerede ved årskiftet 2010 - 2011 hadde Den norske krigsarmeen i Afghanistan brukt 11,1 milliarder på å forsvare president Hamid Karzai's korrupte regime og USAs sårede stolhet etter terroren mot New York for 10 år siden.  

Nei, vent nå litt. Ved nærmere ettertanke innser jeg at dette er galt. Fryktelig galt. Å ta slike folk tilbake til Norge? Nei, terrortrusselen i Norge fra høyreekstremistiske fascister, religiøse muslimske eller kristne fanatikere, bør vi ta oss av på en helt annen måte. Vi bør opprette et helt nytt Norsk Forsvar og styrke Politietaten. Finansieringen ordnes ved å selge hele den "norske" krigsarmeen i Afgahnistan til USA aller til andre som vil ha dem. Kanskje til diktaturer som vi og USA liker, som for eksempel Saudi-Arabia?

God ide! Saudi-Arabia er jo i motsetning til USA likvide og kan betale for seg. Var ikke det en mye bedre ide enn den krigssjefen Odin Johannessen kom med i kveld, så vet ikke jeg. En fabelaktig ide! Tror jeg ringer finansministeren i morgen tidlig


Den Amerikanske Krigsarmeen (den norske krigsarmeens nære allierte og læremester) lærer fanger i Abu Ghraib-fengslet i Irak om fordelene ved vestlig rettssikkerhet, humanisme og demokrati. 

Bildet ble tatt da USA frigjorde irakiske oljekilder for vestlige oljeselskaper på samme måte som Norge og resten av Nato nå frigjør libyiske oljekilder.

Overrasket og sjokkert?

Etter vel fire måneder i utlandet, sitter jeg i godstolen og skummer gjennom avisbunkene. Mye får meg til å rykke til i stolen. Det største sjokket kommer likevel idet det går opp for meg at fremtredende personer i norsk samfunnsliv er forbauset og sjokkert over at USAs ambassade driver overvåking i Norge, i strid med norsk lovgiving. Det mest paradoksale er at norske stortingspolitikere over hele spekteret, fra det mørkeblå FrP til sofaradikalerne i SV, er sjokkert.

Sjokkert! Er det virkelig mulig å være sjokkert!?

Neppe, det burde være godt kjent at USA har drevet overvåking i Norge siden slutten av siste verdenskrig med god hjelp av PST og deres forgjengere, og noen ganger inklusive ”norsk” militær etterretning. Norge har i alle år under og etter den kalde krigen vært en av USAs mest servile undersotter, uavhengig av om presidentembetet har blitt holdt av republikanske fascister som Richard Nixon eller George W. Bush, eller mennesker med en viss sans for menneskerettigheter og internasjonale spilleregler som for eksempel Obama.

Til tross for dette står norske folkevalgte fram og bedyrer at dette er ukjent for dem. Hvis de ikke lyver så det renner av dem, noe jeg personlig har lett for å tro, står det i alle fall svært dårlig til med historiekunnskapen på Løvebakken. Universitetet i Oslo bør øyeblikkelig tilby et voksenopplæringskurs i historie etter 1945. Bøkene til Wilkes og Gleditsch (1981) ”Onkel Sams kaniner”, og Bye og Sjue (1995) ”Norges hemmelig hær”, bør få plass på litteraturlisten. Om det hjelper stortingspolitikerne har jeg vondt for å tro, men det vil i det minste gi oss politisk desillusjonerte et visst håp om en mer oppegående riksforsamling . . . . . en gang i fremtiden, kanskje?

Norske stortingspolitkere uttrykker sjokk, vantro og forbauselse idet de oppdager at vannet er vått. Kunne jeg aldri ha forestilt meg, uttaler kjent stortingspolitiker.